Road Trip Part 2

10. juni 2009

Dag 10.
Salt Lake City, Utah til Lake Tahoe, California
Distanse: 600 miles.
Etter å ha inntatt frokost i hyggelige friområdeomgivelser bar turen ned til downtown Salt Lake City og den "mystiske" Temple Square. Temple Square er der alle de viktigste bygningene til mormonerne er samlet, deriblant det hemmelige templet deres hvor bare "ordentlige og godkjente" mormonere får gå inn. Vi fikk en 30 minutter gratis tour av området av to "søstre." Kvinnene heter nemlig søstre og mennene heter elders. Ganske sprøtt allerede her. Omvisningen vi fikk inneholdt mye subjektiv informasjon om deres religion, til min store fornøyelse. Vi fikk også høre om historien deres og hvorfor de måtte dra til Salt Lake City(Gud sa at dette var her de skulle etter at de ble hånet i den "siviliserte" verden, 1300 miles fra datidens sivilisasjon). Bygninene var veldig imponerende, spesielt med tanke på at de ble bygget på 1800 tallet. Etter at vi hadde fått dagens religiondose spaserte vi over til bilen og fant Trolley Square shopping center. Det var et veldig hyggelig shoppingsenter, en gammel toghall som er gjort om. Vi kjøpte ikke så mye, vandret mest rundt. Det at det ikke var særlig med klesbutikker der satte vel en sperre for lommebøkene til jentene i alle fall. Jeg tok meg en kaffe og fikk lastet opp de 9 første dagene av bloggen.Etter vi hadde sondert oss ferdig i den gamle toghallen navigerte vi oss inn på I-80 og satte kursen mot Nevada/California. Før vi entret Nevada stoppet vi ved Bonneville Salt Flats. Det er rett og slett en stor saltflate der blant annet verdensrekorder i landkjørende fartøy blir satt. Det var som forventet jævlig hvitt og veldig fascinerende. Noen kule gruppebilder ble det også. En fotvask var satt opp til stor glede for både oss og bilteppene, og etter ei litta stund var vi på veien igjen. Vi entret Nevada og feiret med å innta et Burger King måltid før vi shoppet litt dagligvarer i en lokal butikk. Det var en merkelig liten by som i hovedsak hadde casinoer som hovedindustri. Grensebyene i Nevada har en tendens til å være sånn ettersom gambling ofte er ulovlig i nærliggende stater. Jeg spilte også 1 dollar på en av de gode gamle pokerautomatene og var på et tidspunkt oppe i hele 2.50, men spilte vekk alt igjen. Sånn kan det gå. Med magene fulle satte vi oss glade og fornøyde inn i bilen og aktiverte cruisekontrollen for lettere manøvrering videre inn i Nevada. Det var veldig, veldig flatt og øde, godt vi ikke fikk motorstopp i ingenmannsland. Naturen var mer variert enn jeg hadde forventet, ikke bare ørken men fjell og grønne sletter også. Rent overrasket ble jeg. Ettersom vi kom inn i Pacific Time Zone sparte vi også en time, så vi bestemte oss for å kjøre helt til Lake Tahoe, rett over grensen i California. Vi ankom innsjøen rundt 11, og etter kort tid var alle i soveposene sine inne i vårt kjære telt. Hele reisefølget sovnet som stein, men det skulle ikke ta lang tid før naturen ville annet. Rundt kl 2-3 om natta kom et fryktelig tordenvær. Lynnedslagene kom nærmere og nærmere og sånn ca kl 3 fikk vi 3-4 kraftige lynnedslag maks 100 meter fra oss. Det smalt noe forjævlig i skyene, så mye at jeg våknet med et hopp. Hele teltet ble lyst hver gang lynet slo ned og bråkdet fra tordenværet gjorde søvn umulig en liten stund. Heldigvis ville ikke Tor ta livet av oss denne natten, tordenværet forlot oss og vi sank tilbake i drømmeland. Sweet, you might say.

Dag 11
Lake Tahoe til Redwood National forest.
Distanse 450 miles
Denne dagen ble en transportetappe. Etter å ha spist frokost på en brygge ved Lake Tahoe satte vi oss i bilen og trodde vi skulle være i Redwood 4-5 timer senere. Det vi ikke visste var at veien gikk over flere fjellområder så den buktet seg frem og tilbake som en slange. Ikke veldig kjøreøkonomisk med tanke på tid, da. Men! Vi fikk sett mye fin natur, blant annet whiskeytown, der det var en "gjemt" innsjø blant mose-og skogkledde fjell og øyer. Idyllisk! Etter mangfoldige timer i bilen ankom vi Arcata, en liten collegeby/hippieby. Der spiste vi middag på en hyggelig italiensk restaurant. Smooth. Etter creme bruleeene var slukt, satte vi snuta mot Redwood en halvtime lenger opp. Etter litt stress-out fra undertegnede fant vi en campingplass blant kjempetrær inne i skogen. Sweeeeet, you might say.

Dag 12
Redwood til San Francisco
Distanse 350 miles omtrent.
Oh yeah. Morgenen ble startet med en løpetur inn blant kjempetrær. På kronglete stier med trær som var så høye som johannes brunsgt 8 x 2-3 hamret jeg inn en god 11km. Ettersom dette området har flust med elg og bjørn løp jeg og sang til meg selv underveis. Tydeligvis sang jeg ikke høyt nok, eller ikke stygt nok, for 20 minutter inn i min raske gange(les løping) løp jeg rundt en sving og der stod det jammen meg en elgokse og gresset 150 meter lenger bort. Bare en elg, sier du kanskje, men når man er 20 minutter inne i villmarken på en sykkelsti er man ikke så høy i hatten når en elgokse med 2 meter langt gevir løfter hodet og myser bort mot deg. Han ville ikke se ned igjen, så jeg fant ut at det beste var å gå sakte bakover før jeg satt av gårde i verdensrekord fart de neste 200 meterne. Heldigvis synes elgen at gresset var mer innbydende enn Halvards kjøtt og flesk så jeg fikk resten av turen for meg selv. Jeg fant en annen sti opp blant enda større(!) trær, jammen koste jeg meg ikke. Da jeg kom tilbake til camp hadde den lokale elgstammen funnet ut at den skulle gresse på sletten foran campgrounden. Fine bilder ble det, kanskje jeg får lastet opp noen denne gangen. Hvem vet. Etter avreise dro vi på en liten hike i Lady Bird Johnson Trail der vi fikk se noen skikkelige kjempetrær. Vi hadde også tenkt oss til tall trees grove, men pga tåke og regnvær utsatte vi det til neste californiabesøk. Synd, trist, leit. 5 timer senere ankom vi San Fransisco og Golden Gate bridge akkurat i tide til å få med oss den kjente røde kjempen i solnedgang; det var stas! Vi rotet litt rundt i området før vi fant en campground 20 min fra Golden Gate. Den lå i nydelige omgivelser, dog det var mye skygge i området så morgenene var kalde. Denne kvelden ble det grillings, pølser med tortillas stod på menyen. Namnam!

Dag 13-14
San Fransisco Area
Distanse 100 miles
San Fransisco er en stor by. Og en alternativ en. Men det er søren meg en kul by også. Med gater bratte som fjellsider strekker byen seg oppover og nedover, utover og bortover langs kysten. Man merker også at denne delen av landet er mer liberal. Regnbueflaggene(les de homofiles flagg) vaiet i gatene, og alt var fryd og gammen. Første dag i storbyen ble, til mye begeistring for den kvinnelige delen av vårt reisefølge, brukt til shopping. Undertegnede fant seg også en fin skulderveske, kommer sikkert til å bruke den ut sommeren før jeg er lei. Etter å ha shoppet kjøpte vi billetter til Star Trek(Jippi!) før vi vandret litt mer i gatene. Det er utrolig mye å se i byen, men det ble bestemt at morgendagen skulle brukes til slikt. Vi avsluttet dagen med å se Star Trek, den var kul. Og hvor boret de når de skulle bore i jorden? San Fransisco selvfølgelig.
Neste dag dro vi inn for å ta båten ut til Alcatraz. Det viste seg at det ikke bare var vi som ville gjøre det. Alle båtene var nemlig utsolgt, men vi gav ikke opp, vi kjøpte heller biletter til mandag morgen. Reisefølget splittet seg litt opp etter dette, Ingerid og jeg gikk for å ta kabelvognen, mens Sigrid, Line og A.M bestemte seg for å vandre til Chinatown i stedet. Jeg følte at det nesten var obligatorisk å ta kabelvognen når vi først var i S.F. Det var en koselig tur opp og så ned og så opp igjen og så ned de bratte bakkene. Kanskje ikke det meste effektive offentlige transportmiddelet, men jommen et sjarmerende ett. Vi fant også et bakeri der de bakte surdeigsbrød i de rareste former. Selv kjøpte vi en liten skilpadde, nesten litt synd å spise den da det kom til det. Reisefølget kom sammen igjen og delte byskildringer før vi plukket opp litt væske og satte oss i Golden Gate parken. Vi fant en liten pond med benk der vi nøt solskinnet og litt appetizer før middag. Vi ble til solen forlot oss, da var det tid for sushi. NAM! Dyrt, men godt: kjennetegnet til sushi gjaldt også i San Fransisco.

Dag 15
San Fransisco til Morro Bay, fortsatt california.
Distanse 270 miles.
Vi begynte dagen med å se Alcatraz, fangeøya midt ute i San Fransisco Bay. Den det skulle være umulig å rømme fra, men jommen greide ikke 3 stk det en gang i tiden. Om de overlevde svømmeturen inn til byen vet ingen, men jeg tror personlig at de gjorde det. En ting er snickers og twist(eller snickers og raider som det ville hett da jeg vokste opp): jeg er glad jeg aldri satt i det fengselet. Det var det mest isolerte fengselet i verden, mange satt der 15 år uten å høre så mye som et pip om omverdenen. Vi fikk en flotters audiotour, skulle bare mangle for de 26 dollarsene vi punga ut for å sette foten vår på øya(og få være med på båten da). Da vi skulle få headsetet opplevde jeg ordentlig verdenskunnskap. Fyren som delte ut spurte hvilket språk vi ville ha, jeg svarte helst norsk men engelsk gikk fint som en klassisk turistspøk. Så fikk jeg da spørsmålet om hvilket land vi var fra. Da jeg svarte Norway, så man at fyren som spurte skjønte at han burde tatt sammenhengen med at vi snakket Norwegian med Norway. Morsomt. Uansett, vi ble da lei av øya til slutt og hoppet på fergen tilbake. Vi kjørte innom San Jose for å oppleve the Winchesterhouse, men vi misset åpningstiden med 5 minutter. Kjipt. Huset er etter enken til mannen som fant opp Winchesterhaglen. Hun følte at hun ble hjemsøkt av sjelene til alle haglene hadde drept så hun bygget huset sitt i de rareste former. Trapper som går ingensteds og dører ut til fosser. Litt synd at vi ikke fikk sett det. Vi dro derimot på en diner der line kjøpte en iskaffe. Det visste de tydeligvis ikke hvordan de skulle lage, hun fikk nemlig en vanlig kaffe med hele isbiter oppi. Spennende. Etter vi "uheldigvis" kjørte over den kaffen med bilen dro vi til Starbucks og fikk ordentlig iskaffe hele gjengen. 4 timer senere var vi ankommet Morro Bay, en liten by langs Californias kyst. Skikkelig hyggelig liten by med lang lang sandstrand! Jippi! Aftenmåltidet ble burgere, saftige sådan. Vi grillet dem selv over bålet vårt. Sweet, you might say.