Neste siste

16. juni 2009

Dag 16
Morro Bay til Los Angeles.
Som så mange andre dager begynte også denne med en løpetur. Jeg ser på meg selv som en slags scout, jeg sonderer terrenget for de andre. Det har ikke blitt for mye løping, mye pga foten min som har plaget meg en del. Jeg tror jeg er kvitt det verste nå, vi får se når jeg begynner med hardtrening i moderlandet. Ahh! Motherland! Chanyways. Etter jeg hadde løpt langs kystlinjen til Morro Bay returnerte jeg til teltet(a.k.a basen) og fortalte om alt jeg hadde sett. Noen sjøotere hadde nemlig ligget og kost seg på noen steiner ute i havnebassenget, samtidig som en selflokk svømte frem og tilbake. Ikke var det vanlige seler, det var elefantseler, store beist! Etter vi hadde pakket teltet og fått på oss fillene(i motsatt rekkefølge selvfølgelig) kjørte vi bort og nøt stranden og dyrelivet. Undertegnede var den eneste som tok motet til seg og hoppet til sjøs, eller i alle fall løp til han tryna til sjøs. Kaldt, men godt var det. Selv om det er juni så er ikke sjøen her varm som Norges farvann er på en god junidag. Vi fikk også vasket tøyet vårt på Morro Bay Laundromat før vi suste nedover mot Los Angeles. Ettersom vi hadde tatt det slækt den morgenen, bestemte vi oss for å campe i Malibu rett utenfor L. A og så dra inn neste dag. Etter å ha fått tak i campplass, dro vi til matsjappa for food. JOmmen møtte vi ikke 3 nordmenn der, bergensere og greier. Det ble et par pilsner og litt bananagrams i teltet før sengetid.

Dag 17
Morro Bay - Los Angeles - Las Vegas.
Vi pakket sakene tidlig denne morgenen for å få mest mulig ut av dagen. Ikke alle i reisefølget var helt fornøyde, men etter ei litta biltur inn til L.A var humøret alt bedre. Uheldigvis har det vært "dårlig" vær langs kysten her mens vi inntok California. Dvs ikke sol og 35 grader. VI hadde tendenser til regn, men stort sett bare overskyet denne dagen i L.A. Sola tittet fram av og til, men det var ikke akkurat noe festvær. Førstestoppet ble den obligatoriske Walk-of-fame på Hollywood Bouleward. Dere vet, der alle de stjernene med stjernenavn er. Der ble det også til Starbucks og internett, del 2 av denne bloggen så dagens lys på nettet. Vi gjemte oss inne blant espressodunst og melkeskum en time før vi tuslet videre bortover stjernegaten. Etterpå jaktet vi på Hollywoodskiltet, dvs et sted å se skiltet nærme fra. Vi fant det til slutt, bare kjørte oppover inn blant de fine husene, og vips der var skiltet. Stort mer så vi ikke i L.A, både tidsmangel og godværsmangel gjorde at vi heller fokuserte på å komme oss til Vegas. Etter 4 timer på veien der vi blant annet sendte en fugl til himmelriket(den fløy på oss bare så det er sagt), ankom vi fabolous Las Vegas. Det kjente skiltet derimot så vi ikke snurten av, kanskje litt for slitne etter mange mil i bil. Las Vegas er en merkelig by. Når man kjører inn, ser det egentlig ganske kjedelig og skittent ut, og det er det jammen meg utenfor Las Vegas Boulevard, eller "The Strip" som gaten så kjent går under. Hoteller og casinoer er konsentrert i denne delen av byen, ellers er det bare flatt så langt øyet kan se. VI kjørte oppover the strip for å komme til hotellet vårt, "circus circus," som lå lengre "opp" på L.V boulevard. Jammen var det ikke et hotell som var bygget som en borg, og så var det eiffeltårnet, og triumfbuen, og frihetsgudinnen og ditt og datt. Makan til kopieringsted skal man leke lenge etter. Kanskje kult for mange, men for meg ble det litt mer harry en kult. Grei harryfaktor på folk som var der og. Men men, vegas er vegas. Etter å ha tatt en etterlengtet dusj klinte 4 av oss til med en spasertur ned til Bellagio for å se på det kjente fonteneshowet. Dessverre så var klokken da 1 om natten og showet gikk hvert kvarter til kl 00.00. Bummer. Vi prøvde heller lykken inne på Bellagio, og pengene rant inn i de enarmede bandittene uten at vi fikk noe særlig tilbake igjen. Jeg fant heldigvis en pokermaskin, dere vet de som var rundtomkring i Norge før, der jeg vant tilbake det jeg hadde tapt. Tenkte meg også inn på et pokerbord, men kombinasjonen 100$ i chips, mitt pokerfjes, kl var godt over halv to og litt annet, droppet jeg det. Jeg gikk derimot bort til rouletten og slang 15 dollars på bordet for å få chips. 3 5-dollarschips fikk jeg og jeg plasserte dem på 3 forskjellige tall. Kula landet på 26, og jommen hadde ikke jeg puttet en chip der. Fyren ved siden av meg så på meg og spurte "Do you know how much you won?," hvorpå jeg svarte "Nope" og fikk tilbakemelding på at 175 dollars var mine. Jeg takket og bukket, vekslet chippene inn i benjamins og andre kjente amerikanske folk på papir og tok taxi hjem. Jeg vet når jeg har vært heldig.

Dag 18
Las Vegas - Grand Canyon.
Etter nattens "strabaser" på Bellagio sov jeg helt til kl 10.00 før jeg pinte meg opp. Etter utsjekking bar det rett for å finne mat, noe som tok lenger tid enn ventet, men tilslutt kom vi da avgårde og suste inn i Arizona. På veien mot Grand Canyon suste vi også gjennom Zion National Park, fin denne også men ikke like majestetisk som Grand Canyon skulle vise seg å være. Etter flerfoldige timer landskapsbeskuingbakrattorientert holding, ankom vi campingplassen og pølser ble grillet. Nam!

Dag 19
Grand Canyon
I dag ble det nytt scoutoppdrag da jeg løp fra campplassen vår for å se på Grand Canyon. Det var ca 15 minutters løping til The North Rim, et av hovedutsiktskpunktene for parken. God damn, Grand Canyon er stor. Mer om det senere. Etter tøying dusjing og spising, ordnet vi campplass for en dag til før hele reisefølget ankom The North Rim. Sånn, da kan jeg fortelle om hvor sjukt stor den er. Det er en grund til at den heter The GRAND Canyon da for å si det sånn. Vi stod på over 2500 høyde da vi var på T.N.R. I bunnen av G.C renner Colorado, der er det bare 850 m.o.h. Det er et greit høydedropp Pga de store høydeforskjellene huser G.C flere forskjellige økosystem. Nederst er det varmest og økosystemet ligner på de man finner i sør-Mexico. Øverst på platået ligner derimot økosystemet mer på sør-Canadiske forhold. Imponerende spør du meg. Etter å ha glanet og knipset, klatret og gått ut på kanter vi ikke burde gå ut på(jeg var feigere enn forloveden min, stoppet henne til og med fra å gå ut på noen) ble det litt kos i sola bare for å nyte utsiktet. Etter dette dro Sigrid, Line og Undertegnede på en liten hike, mens A.M og Plinga ble igjen i teltet. Vi gikk et trail som heter Kaibab(eller Kai-Bob som vi omdøpte det til). Rettere sagt gikk vi en liten del av dette trailet. Stien går helt ned til Colorado River med et høydedropp på 1750 meter ca over 8 km. Flere har prøvd å gå ned og opp på en dag, men nesten samtlige har måttet blitt hentet ut pga heteslag og utmattelse. Selv erfarne, gjennomtrente folk har dødd der pga feilberegning av distanse og medbragt vannmengde. Vi tok det rolig og gikk som sagt bare et lite stykke ned, vi hørte det var en flott utkikkspunkt der. Jommen sa vi smør, flott utsikt var det, morsomme bilder fikk vi også! Dagen ble avsluttet med nattutsikt over G.C og hamburgergrilling. En finfin dag.

Dag 20
Grand Canyon - Grand Junction
600 miles. Altfor mange timer.
Dette skulle være dagen vi skulle flytte stort på oss, men slik ble det ikke. Eller, vi kom jo et stykke, men dagen ble ikke helt som vi håpet. Etter å ha kjørt gjennom nydelig Arizonalandskap langs G.C national park, la vi kursen mot Four Corners Monument der Colorado, Utah, New Mexico og Arizona møtes. Da vi hadde 130 miles igjen dit bestemte det høyre bakhjulet vårt seg for å ta kvelden. I 80 mph eller vel 125 km/t sa det poff og vi skjønte at luften hadde gått ut av dekket. Bokstavelig talt. Heldigvis gikk det helt fint, ettersom vi var i så høy hastighet kunne det jo gått verre. Vi fikk skiftet til reservedekk, men med dette dekket kunne vi ikke overstige mer enn 50mph eller 80 km/t. Snakk om fartsblind, føltes ut som om vi krabbet bortover. Vi fikk kontaktet Enterprise som vi leier bil av og de ga oss kontaktinformasjon til et verksted som kunne hjelpe oss. Uheldigvis var det verkstedet 400 miles unna i Grand Junction, men det var denne veien vi skulle uansett. Vi sneglet oss gjennom Arizona og til Four Corners monument, alt med nødblinkern på! Du hadde blitt henrykt Henrik, endelig hadde jeg ikke slått den av med en gang! Etter 5 timer i 50 mph begynte jeg å gå lei. Vi endte med 11 timer i 50mph med pauser og shait. Makan til hazzel er det lenge siden jeg har vært borte i. Campplassen var full, så det ble hotell for kvelden. Digg.

En ting til, A song of ice and fire(x5 med linjeskift) er genial Henrik! Er så sinnsykt spennende, leser som en hest når jeg ikke kjører nå:D

Dag 21
Siste dag på veien, Grand Junction - Sioux Falls
Distanse: 950 miles. Lengre en langt pluss litt til.
Vi ankom dekkverkstedet rett før åpningstid og ble dermed første kunder. Ettersom vi hadde punktert ett og helst ikke ville punktere fler, spurte vi om han ikke kunne ta en titt på de andre dekkene også. Alt gikk på forsikringen til Enterprise selvfølgelig, litt får man når man betaler flesk. Det viste seg at han anbefalte, og utførte, et komplett dekkskift. Alle dekkene var så slitt at det bare var spørsmål om tid før de punkterte. Veldig trygt å få vite det nå når vi har kjørt på dem i 3 uker! Vi har jo selvfølgelig kjørt mange mange mil(norske sådan) på dem, men når man leier bil så skal det søren meg være ordentlig stand på dekkene. Makan! Merker fort vekk at det blir klaging og pruting på prisen når vi leverer bilen. Dagen i dag har vært en eneste stor hjemtransportetappe og siden vi forlot Grand Junction har vi hatt en gjennomsnittsfart på rundt 120 km/t. Vi har ligget både over og under anbefalt fart(les fartsgrense), dog meg må inrømme at over har forekommet oftere. Hele denne turen har vi greid å komme gjennom uten å bli stoppet av Trooopersene eller Highway Patrolsene. Men jammen var det ikke tid for slikt i dag. I skrivende stund er det ca 3 timer siden vi lå ca 14 mph over fartsgrensen, ingen uforsvarlig kjøring, veiene er jo rette som streker. Plutselig kom det på et blålys bak gitt og vi måtte hilse på Onkel P. Vår norske sjarm må ha fungert veldig godt, en advarsel og beskjed om å holde fartsgrensen videre var det vi satt igjen med. Veldig snill Trooper. Nå har vi ca 40 minutter til S.F skal bli deilig med en rolig dag i morgen før vi starter reisehelvetet tilbake til Norge. Yippikayyey.