So

28. apr. 2009

Etter lang tids uteblivelse, er bloggeren tilbake. I alle fall delvis. Mye har svirret gjennom hodene våre de siste månedene, spesielt med tanke på om vi skal bli eller ikke.. Etter en lang beslutningsprosess falt valge på at vi blir her i Sioux Falls, SD i to år til. Deretter går turen til enten University of Minnesota, Washington University, eller Columbia University(new york) så jeg blir fullblods ingeniør. Det vakke noe lett valg, savner jo folk hjemme og sånn, men trives godt her også. Og så er jo cross-country veldig morsomt å løpe da!


Det har skjedd mye her de siste månedene, jeg skal prøve å oppsummere alt sammen i dette blogginlegget. Det kan bli en langdryg affære, men jeg skal slenge inn noen fargerike bilder her og der, så dere får visuell input. La oss starte med løpingen. Etter to måneder ute pga langdistansekne greide jeg å trene meg opp, og i slutten av mars var jeg på vei tilbake for fullt. Jeg rundet 60 km i uka ca ved bursdagen min(takker for alle gaver!), og løp første stevne utendørs ved påsketider. Det ble en 4.13.02 på 1500, ganske ille, men fint å komme i gang igjen. Den påfølgende helgen løp jeg en 400 i DMR(distance medley relay), med split på 52.1 eller noe. Helt ok, farten har ikke helt forlatt en gammel stakkar. Så var det forrige helg, da tok jeg konkurransefri, har slitt litt med leggene pga piggskoene, så greit å ikke hamre løp hver eneste helg. I skrivende stund er jeg igjen oppe på 100 km i uken, og de siste to ukene har jeg hatt noen lovende langturer på søndagene. Forrige uke(altså ikke forrige søndag, men den før det)hadde jeg en 16.9 km lang tur, på 1 time 10 ti minutter. Nå forrige søndag, hadde jeg en 19.5 km lang tur på 1 time og 20 min. Kondisen er i alle fall der. Halvmaraton til høsten kanskje? Tror ikke det egentlig. Det er nå bare 2 uker igjen av utendørssesongen her, først et stevne på Howard Wood stadium i Sioux Falls, der skal jeg sesongdebutere på 800 m, noe som kan bli veldig interessant. Jeg skal også løp 4x400, i alle fall en av etappene:P. Helgen etter er det conference championship på Wayne State. Det er enten i Iowa eller Nebraska, husker ikke helt. Om jeg ikke presterer å løpe under 1.53 eller 3.53 på enten 800 eller 1500 kommer jeg ikke til nationals.Det er provisional kvalifiseringskrav for Divison II nasjonale mesterskap. For å automatisk komme inn, må du løpe under 1.50 eller 3.47. Greit at kravene er bedre enn NM kravene som jeg aldri har greid. Staaaaas. Ønsk meg lykke til!


Bildet er fra chicago. mer om turen under.

Over til noe helt annet; akademisk helvete. Skolen her på Augie er ikke for puslinger, spesielt ikke i science fagene. Sorry. Sciencefagene. Er blitt håpløs på orddeling her i statene. Ekkenosomhetersammenslåingavordher.Uansett. Er så håpløst når alle lærerene tenker, og krever, at faget deres er det eneste som gjelder for studentene. Da blir det for veldig mye arbeid. Tilbringer mye tid på biblioteket, selv på lørdager og søndager, men heldigvis er det vanligere her å bruke mer tid på skolen. Når man betaler masse for å gå her(hvem er så dumme at de drar over til et nytt land og betaler for noe de kan få gratis) så maker det litt mer sense, for å slenge inn litt EngNorsk, at man gjør skolearbeid. Oi, det var en komplisert og uleselig setning. En utfordring for leseren. Akademisk så går det i alle fall bra, ligger på et GPA på 3.95(maks er 4). A teller 4.0 A- teller 3.7 B+ teller 3.3 B teller 3.0 osv.. Og så teller fag som har mer credits mer.(altså flere timer, mer krevende fag). Fikk til og med invitasjon til Elite Scholarship information. For en Nerd jeg er. Dette er scholarships som er for graduate research etter bachelor. Altså en stund til, så la oss ta det da. Føler meg gammel nok som det er.

Vi har også opplevd ting off-campus, tro det eller ei. I Spring Break var vi i Chicago. Fjong og flott by må jeg si, veldig stor, og et veldig skille når det kommer til fattigdom/rikhet. Vi var på museum of science and industry siste dagen. Dette ligger på sørsiden av Chicago, der hvor folk har mindre ressurser en en norsk husmus. University of Chicago ligger like ved, det fungerer egentlig som et skille. Kommer du forbi universitet ser du fort at du er i et fattig strøk. Uansett, vi var da 5 stk på tur i en leid sølv(ja! SØLLLL ) Dodge Charger, som forvillet oss ned på sørsiden før vi fant veien ut av hood'en. Merket at alle fordommene mine slo til på en gang. Ganske interessant. Vi var også i toppen av sears tower,gode 442 meter høy. Vi fikk "bare" dratt op til 99 etasje, pga ombygging i 103. Høyt var det uansett, men det var mer imponerende da jeg var på toppen av Empire State Building i New York i 2002. Det å ha vinden i ansiktet 400 meter over bakken gir en ekstra effekt. Andre ting vi så i chicago var Adler planetarium, Field Museum of Natural History og et stort akvarium som jeg ikke husker navnet på akkurat nå. Der var selvfølgelig hovedattraksjonene, pingvinene og hvalene, på utlån andre steder pga, ja du gjettet det, OMBYGGING! Vi valgte perfekt timing for vår reise. Det ble også tid til å bruke plastikken litt, blant annet på Madison Avenue, og State Street. Luktet ikke helt svidd plastikk, men tallet på kontoen min mistet et siffer. (Ta det med ro mamma, jeg hadde ikke så mye der til å begynne med:P) Chicago var en fin opplevelse, deilig å komme seg bort litt herfra. Dessuten fant vi ut at Ann-Marit, kjører som en helt. Jeg lå 10 miles pr time over fartsgrensen, hun klinte til med 20 da det var hennes tur. Men jeg har jo alltid vært en sinke. Det var i alle fall chicago. Dere ser bilder her, skal prøve å få lagt ut et nettalbum så dere kan få se flere bilder. Næmmen, jeg greide det. Trykk her for å se flere bilder fra chicago og minneapolis turen vår.

Vi var også en tur hos Nate, eller Nataniel Pietrich som han heter, ved Twin Cities over påske. Twin Cities er Minneapolis og St. Paul. De ligger veldig nært hverandre, har nesten vokst sammen, derfor Twin Cities. Vi fikk mye chocolatechip bananabread og chocolatechip cookies av faren hans. Det var godt. Vi spilte ellers mye brettspill, og dro ut for å danse. Men stedene vi danset var veldig "proffe", så var ikke så gøy å danse når vi ikke kunnet noe. Er ikke mester i Salsa kan du si. Så ingerid og jeg gikk litt rundt i Minneapolis i stedet, fikk noen kule bilder av byen. Bildet dere ser her er en bro som datt ned for 1,5 år siden. Midt i rushen. Så en del mennsker strøyk med. De greide å bygge en ny bro på et år, mange kommentatorer mente at det var absurd at det skulle en ulykke til for at byggebransjen klarte å levere i tide. Kan si meg enig der. Bildekommentar: se nøyere på asafa powells startnummer. Bildet var i en sportsbutikk i chicago. Yay!

Tilbake til Sioux Falls. Her har vi hatt litt av hvert av vær. I midten av mars var det plutselig 20 grader, før vi fikk gode -10 uken etter. For en uke siden i dag, hadde vi 32 grader i skyggen, før vi i 2 dager senere hadde 8 grader og regn. På bursdagen min var det vel helt ok, husker ikke helt. Bursdagen min var fin den, er ikke lenger så mye stas har jeg merket. Jeg fikk snasen gave fra Henrik, og Mammas Pappas og Mommos tilskudd ble slått sammen med mine. Tilsammen ble det nok til et speilreflekskamera! Ohh yeaa babe. Canon eos rebel xsi/canon eos 450 D. Canon må lære seg å ha samme navn hele verden over. Jeg er veldig fornøyd, og neste uke skal jeg kjøpe meg en ny linse, gleder meg veldig.

Hmm.. Er det noe mer jeg kan skrive om? Nei, tror ikke det. Savner dere alle sammen en hel del, jeg forventer en gedigen mottakskomitte når vi lander den 17.juni kl 15.55. Til neste gang jeg får fingrene i gir og skriver litt på bloggen, ha det fint alle sammen!

Klemmer, eller håndtrykk om du foretrekker det, fra meg.

Broen som falt ned i Minneapolis.