Plinga i havn

3. nov. 2008

Så i dag kom Ingerid tilbake til junaiten. Holdt et øyeblikk på å skrive hjem, men rettet meg fort. Deilig å ha henne tilbake, elsker deg masse pusami! Ellers begynner det å jobbe seg opp med lekser, prøver og annet. Det fascinerende er at hver eneste lærer tror at deres fag er det viktigste for deg, og at du da skal bruke mest tid på det. Som dere sikkert forstår, går det dårlig all over.

Til helgen skal vi løpe Regionals i Kearney, Nebraska. Problemet jeg hadde med leggen har helt gitt seg, så jeg er ready to go. Denne gangen kliner vil til med skikkelig distanse, 10 km er avstanden som skal hamres med piggsko. Gleder meg faktisk ganske mye, dog jeg vet at det kommer til å gjøre vondt fra 1km til mål. 7 av gutta får løpe, så vi har 3 utenfor(10 totalt på laget, for dere som er ekstremt dårlige i hoderegning). Austin, vår bestemann, er ute med skade dessverre, men vi er veldig sterke som lag, så vi skal sloss alt vi har (kan hende det blir stygt) for å komme videre. Kommer til å bli utrolig jevnt mellom oss, en skole som referes til som Metro, heter noe mer men kommer ikke på det, og new mexico highlands. Saken med de to skolen er at de i mine øyne jukser på jevnlig basis ettersom de holder til i høyden og får høydetrening hver eneste trening året gjennom. Snakk om forskjeller. Men skal vi gruse dem? Jepp, det skal vi.

Tiden har gått ufattelig fort her, er bare en og en halv måned igjen! Gleder meg som en unge til Big Bang konserten, det er kvelden den 19. når vi kommer hjem, så Mamma og Pappa, kan vi ha middag litt tidlig så vi får spist sammen? Må vorse også vett, selv om jet-lagget sikkert kommer til å gjøre at jeg blir full av å lukte på korken.

Håper ellers alle har det fint, mer bilder skal komme men må bare få lagt dem over på mac'en min,... som ruler gata! om det skulle være noen tvil om det.

Tjallabais