Htooks Habitat

Transferring.

2009-11-10T22:51:00.001-06:00

Jepp, det har vært stille her en stund, men det skal bli andre boller fremover. Nesten sikker på det. Har skjedd mye dette semester som jeg ikke har fått fortalt om, desto mer å ta over en kaffe i Oslo i julen. Du spanderer ikke sant?

Bare en liten melding, jeg har valgt å flytte bloggen min til wordpress.org fordi jeg er luta lei av blogspot.. Legge inn bilder tar så forbanna lang tid.

Adressen til den nye bloggen er.....

http://htook.wordpress.com

jæda

Kommentere

2009-10-22T13:43:00.001-05:00

Det skal fortsatt gaa ann aa kommentere direkte paa bloggen, men i noen nettlesere ser det ut til at "legg igjen kommentar" knappen er borte. Den er forstatt der bare trykk nederst i hoeyre hjoerne paa den aktuelle posten!

Skippertaksoppdatering!

2009-10-21T20:50:00.000-05:00

Ja, da var det en stund siden siste oppdatering så på tide med et godt gammeldags skippertak. Det passer forsåvidt veldig bra ettersom jeg på mange uker ikke har noen lekser som må gjøres til i morgen. Litt annet liv en HiO eller hva?

La oss begynne med løpingen. Griak gitt rett i dass. Måtte bryte etter 4 km pga vondt i kneet. Løp forferdelig dårlig også de 4 km jeg løp, men heldigvis gikk det bra med kneet og jeg fikk et par uker med knallbra trening inn etter løpet. Så bestemte plutselig foten min seg for å ta en pause, så for 2 uker siden i dag sa den at den ville ha vondt, og sidend en stort sett får viljen sin, ja så hadde jeg vondt i foten. Fryktet først tretthesbrudd men viste seg at jeg hadde en betennelse i en sene, fikk noen heftige antibetennelsegreier så nå greier jeg i alle fall å løpe! Denne skaden tok knekken på preregionals 10 km løpet mitt, får heller gjøre det opp når det teller på regionals. Plager meg at jeg alltid blir skadet når det gjelder, men fikk heldigvis trent masse i basseng denne perioden så tror jeg holdt kondisjonsnivået oppe!

Så var det bassenget da. Og Elmen Center(idrettsbygningen). Noen idioter bestemte seg for at å tørke håndklene eller tskjortene, eller hva det nå enn var, oppå badstueovnen inne i vår garderobe var en god ide. Det var det da definitivt ikke. Forrige tirsdag kveld luktet livvakten ved bassenget, som ligger rett ved garderoben, noe rart. Han gikk inn i garderoben og der så han kort fortalt at badstuen stod i full fyr og flamme. Jeg så noen brannbiler utenfor Elmen Center uten at jeg viste hva som foregikk, så først tenkte jeg ikke så mye over det. Så fikk jeg vite at det var herregarderoben som stod i fyr og flamme. Og ja, jeg hadde klærne mine i skapet mitt der. Men saken er at jeg ikke bare hadde 1 skap, jeg hadde 3. Og de var stappfulle. Jeg hadde rubbel og bit av løpeklær der, så ja, det så ikke lyst ut. I en sånn situasjon så går jo ryktene opp og ned som en jojo. Først var det ikke så ille, så sa noen at flammene stod ut av selve garderoben ikke bare badstuen, mens noen igjen mente at det var bare badstuen som hadde gått med. Var relativt bekymret og forestilte meg et gigantisk forsikringsoppgjør ganske fort. Dagen etter gikk Tracy, treneren min, inn der. Vi fikk nemlig ikke lov til å gå inn før 3 dager senere. Det så ille ut. Vi fikk gå inn 3 dager etterpå, bildene her er fra da. Og husk at de har vasket veggene og skapene i 3 dager allerede. Det var BAD for å si det på god gammeldags norsk. Heldigvis nådde ikke flammene skapene våre, men røyken gjorde det. Alle klærne mine luktet, og lukter delvis fortsatt, som om de har vært i et stort bål. Som de jo var. Får se hva forsikringen sier, noe av det er så ille at jeg helst ikke vil bruke det igjen. Det var ganske ille, men samtidig mye bedre enn vi først trodde.

hmm, hva annet har skjedd? Jo, vi har fått bil! Og jeg har tatt lappen her. Måtte ha det for å eie bilen og slikt. Uansett, det ble en Ford Windstar Van som tidligere nevnt. Nå kan vi frakte masse folk med masse ting overalt, perfekt for road trips i fremtiden. Skal få opp et bilde av den etterhvert, har ingen for øyeblikket. Så til oppkjøringen. Det er noe av det latterligste jeg har vært med på. Jeg kjørte i 10 minutter og da overdriver jeg antakeligvis. Det var ut av stasjonen, rundt 2 kvartaler, og så tilbake. Værsågod her har du lappen, gå og drep noen med bilen din. Dette får folk når de er 16 år, samtidig som de kan ha med gunnern sin i bilen 2 år senere. Litt andre tilstander. Jeg har i alle fall lappen her nå!

Noe annet spennende kommer jeg ikke på for øyeblikket, det er veldig dårlig vær her for å være oktober, vi ligger ca 10 grader celcius under gjennomsnittet for måneden, noe som suger balle når du er løper. Til helgen er det fall break, det blir en etterlengtet pause som vi skal bruke til å farte til Twin Cities - Minneapolis/St. Paul. Blir bra!

Har dere det bra der hjemme? Savner dere alle!

Ps har ikke rørt skjegget(barten har blitt stusset litt that's it, men ikke skjegget) og skal ikke gjøre det før jeg kommer hjem. Gled dere! Og alle som har lyst kan være med på bigbang konsert 18.desember, vi har kjøpt billetter allerede blir stas!

Bil

2009-10-07T21:50:00.001-05:00

Jepp! Ford windstar ble det! Hvit sådan. Alle som kommer over hit skal få lov til å sitte i forsetet minst en gang. Og en gang i bagasjerommet bare for morro skyld. 

Hverdagshistorier og helgetur

2009-09-22T23:55:00.000-05:00

Ettersom det nesten er en måned siden jeg ankom Sioux Falls, så er det vel på tide med oppdaterning nr 2. Selv om vi bare har hatt 3 uker med skole, har kjøret startet. Leksetoget har beveget seg opp i 2.gir, noe jeg ikke er veldig komfortabel med. Jeg liker å ha det i fri.
Det er ikke det at jeg sliter så veldig, men har ikke helt kommet inn i rutinen med 2-3 timers lekselesing om dagen. Jeg kommer nok inn i det etterhvert.. Kanskje i alle fall.

Litt om fagene jeg tar dette semesteret. Det er Fysikk, differential equations, religion 110 - introduction to the christian faith(jepp, det faget jeg liker best.. nei), og english 200. Fysikken går greit, det er rett og slett litt avansert 3FY, ikke veldig utfordrene, men det er ganske interessant å se hvor mye jeg har glemt. Mye arbeidsmengde er det i alle fall, obligatorisk oppgaveløsning på nett, via Masteringphysics.com - verdens mest irriterende leksehjelp. Nok om det. Differential equations er litt verre, forstår ikke halvparten foreløpig, begynner å trille inn littegrann, men læreren er av det diffuse slaget. Han vimser rundt omkring og er rett og slett ganske intens og hyper. Religion er også et greit fag, ok å lære mer om kristendom selv om jeg føler at jeg blir uglesett av folk når jeg uttaler mine synspunkt. Får prøve å være imøtekommende. Engelsk er mye bedre enn engelsk i fjor, mer fri skriving, noe jeg liker bedre. Fikk f.eks 30/30 på først innlevering, sånn passe fornøyd med det. Totalt sett har jeg en ganske digg timeplan.. Mandag, onsdag og fredag har jeg fri fra 9-12 etter å ha hatt matte kl 08.00. tirsdag har jeg bare engelsk fra 08.30-09.50, en slækk og fin dag. Likelike.

Treningen går nå også veldig mye bedre. Kneet har gitt seg, det andre gjør litt vondt nå men ikke noe alvorlig, og kmerne øker hver uke. Foreløpig ligger jeg rundt 85-90 og øker med rundt 5 i uka. I begynnelsen var det et helvete å gjøre harde treninger, var jo så langt bak! Men nå har det stabilisert seg litt mer, jeg kommer til min rett! Ellers så er det første løp i helgen, Roy Griak, samme som jeg debuterte på i fjor. Målet er jo selvfølgelig å slå min pers på 26.48, jeg har troa. Ellers har vi jo fått noen nye folk på laget, nordmenn også. Kristin Brøndbo(jepp, lillesøster av han derre) og Runa .. ett eller annet. I tillegg har vi en svenske som heter Linn. Tom Kårbø og Per Martin Sandtrøen(PMS! Jada) har kommet til på guttesiden. Vi har nok det sterkeste laget vi har sett på mange år, målet er så klart nationals, og det blir hard kamp om plassene på laget! Men jeg skal ha en. eller to, veier jo ganske mye for tiden.

I helgen var vi også på tur i Black Hills, men nå er det så sent, så den historien får dere få om et par dager. I mellomtiden får dere kose dere med noen bilder. Glad i dere alle! Håper dere har det fint, send gjerne mail!

Roadtripalbum

2009-09-13T12:53:00.003-05:00

For dere som er interessert, så har jeg laget et komplett roadtripalbum som ligger på flickern min.
Bare trykk her

Return to the falls!

2009-09-09T22:00:00.001-05:00

Editert! Nå er det et par bilder her, Album på flickr!

Da var vi tilbake!
Det har ikke akkurat vært hektisk her disse ukene, så jeg må bare skylde på god gammeldags latskap når det gjelder hvorfor jeg ikke har oppdatert bloggen. Men det er vel greit, litt late er vi vel alle sammen. Reisen gikk som smurt, en mye mer behagelig rute enn forrige gang, tok "bare" 16 timer. Woho!

De siste ukene før jeg dro hadde jeg en liten kneskade, noe som har gjort at jeg ikke har kunnet trent for fullt, men jeg er på god vei nå! Har kommet meg opp på akseptable 80 km i uka, planen er å gradvis øke til 110 km i løpet av sesongen. Får håpe kroppen tåler det! Isbadene her har utrolig god effekt i tillegg, hjelper å få hele sulamitten nedi et 8 graders basseng etter trening, noe som bør implementeres overalt. Kan da ikke være så vanskelig å få til i Norge heller. Over til ballasten. Jeg veier også mer enn noen gang, fy skam, jeg har stabilisert meg over 80 kg så nå er det diett for alle penga. Ut med snop og inn med grønnsaker. Går ikke ann å veie så mye og samtidig være så lav som jeg er. Makan!

Det mest spennende som skjedde den første uka var brannøvelsen. Før vi fikk leiligheten Ingerid og jeg nå bor i(som skal beskrives senere), bodde jeg i ett av de to tårna på doormsene der. Det var forsåvidt greit nok. En morgen, kl 11 lå jeg og ante fred og ingen fare inne på rommet. Første dag jeg kunne sove ut på 5 dager, digg! Plutselig banker det på døra og inn kommer det noen brannfolk og sier at det skal være en øvelse så de kommer til å fylle hele førsteetasjen(der jeg var) med teaterrøyk etterhvert. Greit nok tenker jeg, de sier sikkert fra når jeg må komme meg ut. Meeeeeeen neida. Da jeg åpnet døren 20 minutter senere møtte bare en vegg av røyk meg. Glad jeg fikk advarselen ellers så kunne brannøvelsen blitt særdeles livaktig for min egen del. Jeg kom meg dog ut og fant frisk luft. Senere i øvelsen så tente de på to "dorm" rom ute. Det var rom bygget i trefirkanter kan du si, en uten vanningsannlegg, en med. Fra de tente på til det var så varmt at alt spontanantente, tok det 1 minutt og 30 sekunder. Wosh så var alt borte og varmen var helt sjukt sterkt. Det andre rommet ble holdt under kontroll av sprinklerne, så skadene ble store, men folk villle kommet seg ut i motsetning til det andre rommet. Godt at vi har vanningsannlegg i leiligheten vår. Vent, det har vi ikke.

Bortsett fra den lille detaljen er leiligheten mye bedre enn i fjor. Den har en helt annen layout(bilder kommer så fort jeg har fått rævva i gir, kan ta en stund), stuen og kjøkkenet er et og samme rom. Soverommet er større enn i fjor, men vi har bare ett, men et stort rom innenfor døren der vi kan lagre ting også. Et veldig stort minus er det forbannede vegg-til-vegg teppet som amerikanerne elsker over alt på jord. JO, det er digg at det er varmt om vinteren, men det er ikke så digg når det ligger hårballer og tånegler i teppet ved innflyttning. I NOT LIKE. Heldigvis skal vi få støvsuger dette året, kanskje vi kommer oss gjennom uten å pådra oss varige mén. Time will show.

Alt i alt er jeg fornøyd med å være tilbake, men jeg savner folk fært igjen. Det var en god sommer, mye venner og begivenheter, men skulle gjerne hatt dobbelt så mye. Håper alle har det bra, så skal vi se om jeg ikke kan få noe visuelt input her i løpet av noen dager.

Vi sier uker vi, så kanskje jeg kan love det jeg holder. I disse valgtider så er det ikke lurt å komme med løfter man ikke kan holde.

Neste siste

2009-06-16T04:18:00.000-05:00

Dag 16
Morro Bay til Los Angeles.
Som så mange andre dager begynte også denne med en løpetur. Jeg ser på meg selv som en slags scout, jeg sonderer terrenget for de andre. Det har ikke blitt for mye løping, mye pga foten min som har plaget meg en del. Jeg tror jeg er kvitt det verste nå, vi får se når jeg begynner med hardtrening i moderlandet. Ahh! Motherland! Chanyways. Etter jeg hadde løpt langs kystlinjen til Morro Bay returnerte jeg til teltet(a.k.a basen) og fortalte om alt jeg hadde sett. Noen sjøotere hadde nemlig ligget og kost seg på noen steiner ute i havnebassenget, samtidig som en selflokk svømte frem og tilbake. Ikke var det vanlige seler, det var elefantseler, store beist! Etter vi hadde pakket teltet og fått på oss fillene(i motsatt rekkefølge selvfølgelig) kjørte vi bort og nøt stranden og dyrelivet. Undertegnede var den eneste som tok motet til seg og hoppet til sjøs, eller i alle fall løp til han tryna til sjøs. Kaldt, men godt var det. Selv om det er juni så er ikke sjøen her varm som Norges farvann er på en god junidag. Vi fikk også vasket tøyet vårt på Morro Bay Laundromat før vi suste nedover mot Los Angeles. Ettersom vi hadde tatt det slækt den morgenen, bestemte vi oss for å campe i Malibu rett utenfor L. A og så dra inn neste dag. Etter å ha fått tak i campplass, dro vi til matsjappa for food. JOmmen møtte vi ikke 3 nordmenn der, bergensere og greier. Det ble et par pilsner og litt bananagrams i teltet før sengetid.

Dag 17
Morro Bay - Los Angeles - Las Vegas.
Vi pakket sakene tidlig denne morgenen for å få mest mulig ut av dagen. Ikke alle i reisefølget var helt fornøyde, men etter ei litta biltur inn til L.A var humøret alt bedre. Uheldigvis har det vært "dårlig" vær langs kysten her mens vi inntok California. Dvs ikke sol og 35 grader. VI hadde tendenser til regn, men stort sett bare overskyet denne dagen i L.A. Sola tittet fram av og til, men det var ikke akkurat noe festvær. Førstestoppet ble den obligatoriske Walk-of-fame på Hollywood Bouleward. Dere vet, der alle de stjernene med stjernenavn er. Der ble det også til Starbucks og internett, del 2 av denne bloggen så dagens lys på nettet. Vi gjemte oss inne blant espressodunst og melkeskum en time før vi tuslet videre bortover stjernegaten. Etterpå jaktet vi på Hollywoodskiltet, dvs et sted å se skiltet nærme fra. Vi fant det til slutt, bare kjørte oppover inn blant de fine husene, og vips der var skiltet. Stort mer så vi ikke i L.A, både tidsmangel og godværsmangel gjorde at vi heller fokuserte på å komme oss til Vegas. Etter 4 timer på veien der vi blant annet sendte en fugl til himmelriket(den fløy på oss bare så det er sagt), ankom vi fabolous Las Vegas. Det kjente skiltet derimot så vi ikke snurten av, kanskje litt for slitne etter mange mil i bil. Las Vegas er en merkelig by. Når man kjører inn, ser det egentlig ganske kjedelig og skittent ut, og det er det jammen meg utenfor Las Vegas Boulevard, eller "The Strip" som gaten så kjent går under. Hoteller og casinoer er konsentrert i denne delen av byen, ellers er det bare flatt så langt øyet kan se. VI kjørte oppover the strip for å komme til hotellet vårt, "circus circus," som lå lengre "opp" på L.V boulevard. Jammen var det ikke et hotell som var bygget som en borg, og så var det eiffeltårnet, og triumfbuen, og frihetsgudinnen og ditt og datt. Makan til kopieringsted skal man leke lenge etter. Kanskje kult for mange, men for meg ble det litt mer harry en kult. Grei harryfaktor på folk som var der og. Men men, vegas er vegas. Etter å ha tatt en etterlengtet dusj klinte 4 av oss til med en spasertur ned til Bellagio for å se på det kjente fonteneshowet. Dessverre så var klokken da 1 om natten og showet gikk hvert kvarter til kl 00.00. Bummer. Vi prøvde heller lykken inne på Bellagio, og pengene rant inn i de enarmede bandittene uten at vi fikk noe særlig tilbake igjen. Jeg fant heldigvis en pokermaskin, dere vet de som var rundtomkring i Norge før, der jeg vant tilbake det jeg hadde tapt. Tenkte meg også inn på et pokerbord, men kombinasjonen 100$ i chips, mitt pokerfjes, kl var godt over halv to og litt annet, droppet jeg det. Jeg gikk derimot bort til rouletten og slang 15 dollars på bordet for å få chips. 3 5-dollarschips fikk jeg og jeg plasserte dem på 3 forskjellige tall. Kula landet på 26, og jommen hadde ikke jeg puttet en chip der. Fyren ved siden av meg så på meg og spurte "Do you know how much you won?," hvorpå jeg svarte "Nope" og fikk tilbakemelding på at 175 dollars var mine. Jeg takket og bukket, vekslet chippene inn i benjamins og andre kjente amerikanske folk på papir og tok taxi hjem. Jeg vet når jeg har vært heldig.

Dag 18
Las Vegas - Grand Canyon.
Etter nattens "strabaser" på Bellagio sov jeg helt til kl 10.00 før jeg pinte meg opp. Etter utsjekking bar det rett for å finne mat, noe som tok lenger tid enn ventet, men tilslutt kom vi da avgårde og suste inn i Arizona. På veien mot Grand Canyon suste vi også gjennom Zion National Park, fin denne også men ikke like majestetisk som Grand Canyon skulle vise seg å være. Etter flerfoldige timer landskapsbeskuingbakrattorientert holding, ankom vi campingplassen og pølser ble grillet. Nam!

Dag 19
Grand Canyon
I dag ble det nytt scoutoppdrag da jeg løp fra campplassen vår for å se på Grand Canyon. Det var ca 15 minutters løping til The North Rim, et av hovedutsiktskpunktene for parken. God damn, Grand Canyon er stor. Mer om det senere. Etter tøying dusjing og spising, ordnet vi campplass for en dag til før hele reisefølget ankom The North Rim. Sånn, da kan jeg fortelle om hvor sjukt stor den er. Det er en grund til at den heter The GRAND Canyon da for å si det sånn. Vi stod på over 2500 høyde da vi var på T.N.R. I bunnen av G.C renner Colorado, der er det bare 850 m.o.h. Det er et greit høydedropp Pga de store høydeforskjellene huser G.C flere forskjellige økosystem. Nederst er det varmest og økosystemet ligner på de man finner i sør-Mexico. Øverst på platået ligner derimot økosystemet mer på sør-Canadiske forhold. Imponerende spør du meg. Etter å ha glanet og knipset, klatret og gått ut på kanter vi ikke burde gå ut på(jeg var feigere enn forloveden min, stoppet henne til og med fra å gå ut på noen) ble det litt kos i sola bare for å nyte utsiktet. Etter dette dro Sigrid, Line og Undertegnede på en liten hike, mens A.M og Plinga ble igjen i teltet. Vi gikk et trail som heter Kaibab(eller Kai-Bob som vi omdøpte det til). Rettere sagt gikk vi en liten del av dette trailet. Stien går helt ned til Colorado River med et høydedropp på 1750 meter ca over 8 km. Flere har prøvd å gå ned og opp på en dag, men nesten samtlige har måttet blitt hentet ut pga heteslag og utmattelse. Selv erfarne, gjennomtrente folk har dødd der pga feilberegning av distanse og medbragt vannmengde. Vi tok det rolig og gikk som sagt bare et lite stykke ned, vi hørte det var en flott utkikkspunkt der. Jommen sa vi smør, flott utsikt var det, morsomme bilder fikk vi også! Dagen ble avsluttet med nattutsikt over G.C og hamburgergrilling. En finfin dag.

Dag 20
Grand Canyon - Grand Junction
600 miles. Altfor mange timer.
Dette skulle være dagen vi skulle flytte stort på oss, men slik ble det ikke. Eller, vi kom jo et stykke, men dagen ble ikke helt som vi håpet. Etter å ha kjørt gjennom nydelig Arizonalandskap langs G.C national park, la vi kursen mot Four Corners Monument der Colorado, Utah, New Mexico og Arizona møtes. Da vi hadde 130 miles igjen dit bestemte det høyre bakhjulet vårt seg for å ta kvelden. I 80 mph eller vel 125 km/t sa det poff og vi skjønte at luften hadde gått ut av dekket. Bokstavelig talt. Heldigvis gikk det helt fint, ettersom vi var i så høy hastighet kunne det jo gått verre. Vi fikk skiftet til reservedekk, men med dette dekket kunne vi ikke overstige mer enn 50mph eller 80 km/t. Snakk om fartsblind, føltes ut som om vi krabbet bortover. Vi fikk kontaktet Enterprise som vi leier bil av og de ga oss kontaktinformasjon til et verksted som kunne hjelpe oss. Uheldigvis var det verkstedet 400 miles unna i Grand Junction, men det var denne veien vi skulle uansett. Vi sneglet oss gjennom Arizona og til Four Corners monument, alt med nødblinkern på! Du hadde blitt henrykt Henrik, endelig hadde jeg ikke slått den av med en gang! Etter 5 timer i 50 mph begynte jeg å gå lei. Vi endte med 11 timer i 50mph med pauser og shait. Makan til hazzel er det lenge siden jeg har vært borte i. Campplassen var full, så det ble hotell for kvelden. Digg.

En ting til, A song of ice and fire(x5 med linjeskift) er genial Henrik! Er så sinnsykt spennende, leser som en hest når jeg ikke kjører nå:D

Dag 21
Siste dag på veien, Grand Junction - Sioux Falls
Distanse: 950 miles. Lengre en langt pluss litt til.
Vi ankom dekkverkstedet rett før åpningstid og ble dermed første kunder. Ettersom vi hadde punktert ett og helst ikke ville punktere fler, spurte vi om han ikke kunne ta en titt på de andre dekkene også. Alt gikk på forsikringen til Enterprise selvfølgelig, litt får man når man betaler flesk. Det viste seg at han anbefalte, og utførte, et komplett dekkskift. Alle dekkene var så slitt at det bare var spørsmål om tid før de punkterte. Veldig trygt å få vite det nå når vi har kjørt på dem i 3 uker! Vi har jo selvfølgelig kjørt mange mange mil(norske sådan) på dem, men når man leier bil så skal det søren meg være ordentlig stand på dekkene. Makan! Merker fort vekk at det blir klaging og pruting på prisen når vi leverer bilen. Dagen i dag har vært en eneste stor hjemtransportetappe og siden vi forlot Grand Junction har vi hatt en gjennomsnittsfart på rundt 120 km/t. Vi har ligget både over og under anbefalt fart(les fartsgrense), dog meg må inrømme at over har forekommet oftere. Hele denne turen har vi greid å komme gjennom uten å bli stoppet av Trooopersene eller Highway Patrolsene. Men jammen var det ikke tid for slikt i dag. I skrivende stund er det ca 3 timer siden vi lå ca 14 mph over fartsgrensen, ingen uforsvarlig kjøring, veiene er jo rette som streker. Plutselig kom det på et blålys bak gitt og vi måtte hilse på Onkel P. Vår norske sjarm må ha fungert veldig godt, en advarsel og beskjed om å holde fartsgrensen videre var det vi satt igjen med. Veldig snill Trooper. Nå har vi ca 40 minutter til S.F skal bli deilig med en rolig dag i morgen før vi starter reisehelvetet tilbake til Norge. Yippikayyey.

Public/Private

2009-06-12T13:54:00.004-05:00

Undertegnede skal prøve å få albumet til å bli public, han vet ikke helt hva han gjorde feil, men internett er treigt her så det kan ta litt tid. Nå blir det snart public, my ass.

ED:
Nå skal det funke!

Bilder!

2009-06-11T05:02:00.000-05:00

http://www.flickr.com/photos/34160533@N06/sets/72157619504851857/

Road Trip Part 2

2009-06-10T12:03:00.000-05:00

Dag 10.
Salt Lake City, Utah til Lake Tahoe, California
Distanse: 600 miles.
Etter å ha inntatt frokost i hyggelige friområdeomgivelser bar turen ned til downtown Salt Lake City og den "mystiske" Temple Square. Temple Square er der alle de viktigste bygningene til mormonerne er samlet, deriblant det hemmelige templet deres hvor bare "ordentlige og godkjente" mormonere får gå inn. Vi fikk en 30 minutter gratis tour av området av to "søstre." Kvinnene heter nemlig søstre og mennene heter elders. Ganske sprøtt allerede her. Omvisningen vi fikk inneholdt mye subjektiv informasjon om deres religion, til min store fornøyelse. Vi fikk også høre om historien deres og hvorfor de måtte dra til Salt Lake City(Gud sa at dette var her de skulle etter at de ble hånet i den "siviliserte" verden, 1300 miles fra datidens sivilisasjon). Bygninene var veldig imponerende, spesielt med tanke på at de ble bygget på 1800 tallet. Etter at vi hadde fått dagens religiondose spaserte vi over til bilen og fant Trolley Square shopping center. Det var et veldig hyggelig shoppingsenter, en gammel toghall som er gjort om. Vi kjøpte ikke så mye, vandret mest rundt. Det at det ikke var særlig med klesbutikker der satte vel en sperre for lommebøkene til jentene i alle fall. Jeg tok meg en kaffe og fikk lastet opp de 9 første dagene av bloggen.Etter vi hadde sondert oss ferdig i den gamle toghallen navigerte vi oss inn på I-80 og satte kursen mot Nevada/California. Før vi entret Nevada stoppet vi ved Bonneville Salt Flats. Det er rett og slett en stor saltflate der blant annet verdensrekorder i landkjørende fartøy blir satt. Det var som forventet jævlig hvitt og veldig fascinerende. Noen kule gruppebilder ble det også. En fotvask var satt opp til stor glede for både oss og bilteppene, og etter ei litta stund var vi på veien igjen. Vi entret Nevada og feiret med å innta et Burger King måltid før vi shoppet litt dagligvarer i en lokal butikk. Det var en merkelig liten by som i hovedsak hadde casinoer som hovedindustri. Grensebyene i Nevada har en tendens til å være sånn ettersom gambling ofte er ulovlig i nærliggende stater. Jeg spilte også 1 dollar på en av de gode gamle pokerautomatene og var på et tidspunkt oppe i hele 2.50, men spilte vekk alt igjen. Sånn kan det gå. Med magene fulle satte vi oss glade og fornøyde inn i bilen og aktiverte cruisekontrollen for lettere manøvrering videre inn i Nevada. Det var veldig, veldig flatt og øde, godt vi ikke fikk motorstopp i ingenmannsland. Naturen var mer variert enn jeg hadde forventet, ikke bare ørken men fjell og grønne sletter også. Rent overrasket ble jeg. Ettersom vi kom inn i Pacific Time Zone sparte vi også en time, så vi bestemte oss for å kjøre helt til Lake Tahoe, rett over grensen i California. Vi ankom innsjøen rundt 11, og etter kort tid var alle i soveposene sine inne i vårt kjære telt. Hele reisefølget sovnet som stein, men det skulle ikke ta lang tid før naturen ville annet. Rundt kl 2-3 om natta kom et fryktelig tordenvær. Lynnedslagene kom nærmere og nærmere og sånn ca kl 3 fikk vi 3-4 kraftige lynnedslag maks 100 meter fra oss. Det smalt noe forjævlig i skyene, så mye at jeg våknet med et hopp. Hele teltet ble lyst hver gang lynet slo ned og bråkdet fra tordenværet gjorde søvn umulig en liten stund. Heldigvis ville ikke Tor ta livet av oss denne natten, tordenværet forlot oss og vi sank tilbake i drømmeland. Sweet, you might say.

Dag 11
Lake Tahoe til Redwood National forest.
Distanse 450 miles
Denne dagen ble en transportetappe. Etter å ha spist frokost på en brygge ved Lake Tahoe satte vi oss i bilen og trodde vi skulle være i Redwood 4-5 timer senere. Det vi ikke visste var at veien gikk over flere fjellområder så den buktet seg frem og tilbake som en slange. Ikke veldig kjøreøkonomisk med tanke på tid, da. Men! Vi fikk sett mye fin natur, blant annet whiskeytown, der det var en "gjemt" innsjø blant mose-og skogkledde fjell og øyer. Idyllisk! Etter mangfoldige timer i bilen ankom vi Arcata, en liten collegeby/hippieby. Der spiste vi middag på en hyggelig italiensk restaurant. Smooth. Etter creme bruleeene var slukt, satte vi snuta mot Redwood en halvtime lenger opp. Etter litt stress-out fra undertegnede fant vi en campingplass blant kjempetrær inne i skogen. Sweeeeet, you might say.

Dag 12
Redwood til San Francisco
Distanse 350 miles omtrent.
Oh yeah. Morgenen ble startet med en løpetur inn blant kjempetrær. På kronglete stier med trær som var så høye som johannes brunsgt 8 x 2-3 hamret jeg inn en god 11km. Ettersom dette området har flust med elg og bjørn løp jeg og sang til meg selv underveis. Tydeligvis sang jeg ikke høyt nok, eller ikke stygt nok, for 20 minutter inn i min raske gange(les løping) løp jeg rundt en sving og der stod det jammen meg en elgokse og gresset 150 meter lenger bort. Bare en elg, sier du kanskje, men når man er 20 minutter inne i villmarken på en sykkelsti er man ikke så høy i hatten når en elgokse med 2 meter langt gevir løfter hodet og myser bort mot deg. Han ville ikke se ned igjen, så jeg fant ut at det beste var å gå sakte bakover før jeg satt av gårde i verdensrekord fart de neste 200 meterne. Heldigvis synes elgen at gresset var mer innbydende enn Halvards kjøtt og flesk så jeg fikk resten av turen for meg selv. Jeg fant en annen sti opp blant enda større(!) trær, jammen koste jeg meg ikke. Da jeg kom tilbake til camp hadde den lokale elgstammen funnet ut at den skulle gresse på sletten foran campgrounden. Fine bilder ble det, kanskje jeg får lastet opp noen denne gangen. Hvem vet. Etter avreise dro vi på en liten hike i Lady Bird Johnson Trail der vi fikk se noen skikkelige kjempetrær. Vi hadde også tenkt oss til tall trees grove, men pga tåke og regnvær utsatte vi det til neste californiabesøk. Synd, trist, leit. 5 timer senere ankom vi San Fransisco og Golden Gate bridge akkurat i tide til å få med oss den kjente røde kjempen i solnedgang; det var stas! Vi rotet litt rundt i området før vi fant en campground 20 min fra Golden Gate. Den lå i nydelige omgivelser, dog det var mye skygge i området så morgenene var kalde. Denne kvelden ble det grillings, pølser med tortillas stod på menyen. Namnam!

Dag 13-14
San Fransisco Area
Distanse 100 miles
San Fransisco er en stor by. Og en alternativ en. Men det er søren meg en kul by også. Med gater bratte som fjellsider strekker byen seg oppover og nedover, utover og bortover langs kysten. Man merker også at denne delen av landet er mer liberal. Regnbueflaggene(les de homofiles flagg) vaiet i gatene, og alt var fryd og gammen. Første dag i storbyen ble, til mye begeistring for den kvinnelige delen av vårt reisefølge, brukt til shopping. Undertegnede fant seg også en fin skulderveske, kommer sikkert til å bruke den ut sommeren før jeg er lei. Etter å ha shoppet kjøpte vi billetter til Star Trek(Jippi!) før vi vandret litt mer i gatene. Det er utrolig mye å se i byen, men det ble bestemt at morgendagen skulle brukes til slikt. Vi avsluttet dagen med å se Star Trek, den var kul. Og hvor boret de når de skulle bore i jorden? San Fransisco selvfølgelig.
Neste dag dro vi inn for å ta båten ut til Alcatraz. Det viste seg at det ikke bare var vi som ville gjøre det. Alle båtene var nemlig utsolgt, men vi gav ikke opp, vi kjøpte heller biletter til mandag morgen. Reisefølget splittet seg litt opp etter dette, Ingerid og jeg gikk for å ta kabelvognen, mens Sigrid, Line og A.M bestemte seg for å vandre til Chinatown i stedet. Jeg følte at det nesten var obligatorisk å ta kabelvognen når vi først var i S.F. Det var en koselig tur opp og så ned og så opp igjen og så ned de bratte bakkene. Kanskje ikke det meste effektive offentlige transportmiddelet, men jommen et sjarmerende ett. Vi fant også et bakeri der de bakte surdeigsbrød i de rareste former. Selv kjøpte vi en liten skilpadde, nesten litt synd å spise den da det kom til det. Reisefølget kom sammen igjen og delte byskildringer før vi plukket opp litt væske og satte oss i Golden Gate parken. Vi fant en liten pond med benk der vi nøt solskinnet og litt appetizer før middag. Vi ble til solen forlot oss, da var det tid for sushi. NAM! Dyrt, men godt: kjennetegnet til sushi gjaldt også i San Fransisco.

Dag 15
San Fransisco til Morro Bay, fortsatt california.
Distanse 270 miles.
Vi begynte dagen med å se Alcatraz, fangeøya midt ute i San Fransisco Bay. Den det skulle være umulig å rømme fra, men jommen greide ikke 3 stk det en gang i tiden. Om de overlevde svømmeturen inn til byen vet ingen, men jeg tror personlig at de gjorde det. En ting er snickers og twist(eller snickers og raider som det ville hett da jeg vokste opp): jeg er glad jeg aldri satt i det fengselet. Det var det mest isolerte fengselet i verden, mange satt der 15 år uten å høre så mye som et pip om omverdenen. Vi fikk en flotters audiotour, skulle bare mangle for de 26 dollarsene vi punga ut for å sette foten vår på øya(og få være med på båten da). Da vi skulle få headsetet opplevde jeg ordentlig verdenskunnskap. Fyren som delte ut spurte hvilket språk vi ville ha, jeg svarte helst norsk men engelsk gikk fint som en klassisk turistspøk. Så fikk jeg da spørsmålet om hvilket land vi var fra. Da jeg svarte Norway, så man at fyren som spurte skjønte at han burde tatt sammenhengen med at vi snakket Norwegian med Norway. Morsomt. Uansett, vi ble da lei av øya til slutt og hoppet på fergen tilbake. Vi kjørte innom San Jose for å oppleve the Winchesterhouse, men vi misset åpningstiden med 5 minutter. Kjipt. Huset er etter enken til mannen som fant opp Winchesterhaglen. Hun følte at hun ble hjemsøkt av sjelene til alle haglene hadde drept så hun bygget huset sitt i de rareste former. Trapper som går ingensteds og dører ut til fosser. Litt synd at vi ikke fikk sett det. Vi dro derimot på en diner der line kjøpte en iskaffe. Det visste de tydeligvis ikke hvordan de skulle lage, hun fikk nemlig en vanlig kaffe med hele isbiter oppi. Spennende. Etter vi "uheldigvis" kjørte over den kaffen med bilen dro vi til Starbucks og fikk ordentlig iskaffe hele gjengen. 4 timer senere var vi ankommet Morro Bay, en liten by langs Californias kyst. Skikkelig hyggelig liten by med lang lang sandstrand! Jippi! Aftenmåltidet ble burgere, saftige sådan. Vi grillet dem selv over bålet vårt. Sweet, you might say.

Road Trip, første mulighet for oppdatering

2009-06-03T14:17:00.002-05:00

NB! Bilder kommer senere!
Forord.
Da var skoleåret ferdig og det føles, som alle sier, som om det begynte i går. Ikke det at jeg griner over at det er slutt, det er faktisk ganske stas. Den siste tiden har vært stressende. Med avslutningen på utendørssesongen og sluttfasen på skolen i tillegg ble det mye. Jeg beklager mitt bloggende fravær. For å oppsummere den siste tiden på Augie: Bibiloteket. De siste to ukene har vi vært inn og ut der hele tiden, mest fordi de har gratis granolabars og kaffe, men også for å prøve å få litt info inn. I skrivende stund har jeg fått tilbake engelsk og government standpunktkarakterer, det ble henholdsvis en A- og en A+. Det irriterende er at A- trekker ned på GPA(grade point average), med en 3.7, mens A+ gir samme score som en A, en 4.0. Rare amerikanere. Det er godt vi la om karaktersystemet hjemme slik at det ble likt det amerikanske for letter sammenligning. Vent. Det ble det ikke.
Uansett, fornøyd med karakterene, satser på to Aer til, en i matte og en i fysikk. Målet er å graduate med over 3.90 i GPA, får se om det holder. Jadda.
17.mai var en eneste stor skuffelse, dagen ble tilbrakt til lang innsovning og surfing på internett på biblioteket(selv om jeg skulle ha lest til finals neste dag). Eneste høydepunktet var indisk mat på kvelden. Übernorsk. Håper dere hadde det fint hjemme i alle fall!(ment på en ikkesarkastiskikkebitter tone). Uansett, nå er det dit for roadtrip, leiligheten er ryddet ut av(etter netter med lite søvn, mye øl og lite rydding). American Infrastructure, here we come!

Road Trip, dag 1.
Fra Sioux Falls til Rapid City, 390 miles
I dag kjørte vi altså over hele South Dakota. Pga at vi ryddet ut av leiligheten, kjøpte inn ting i siste liten og rett og slett var late, kom vi ikke avgårde før kl 1500. (Ja, jeg bruker fortsatt norsk tidsbeskrivelse. AM/PM er noe herk, akkurat som inches og feet, lbs og herk). VI visste ikke helt hvor vi skulle sove på forhånd, men AJ(en venn her fra junaiten) tilbød at vi kunne sove hos hans foreldre i Rapid City. Strålende, og veldig koslig! Uansett, vi leide faktisk bil i går, en fullsize. Til vår alles store skuffelse ble det ikke en Dodge Charger denne gangen, men en Nissan Altima 2.5S. Den er like stor, men ser ikke like tøff ut. Men speedometeret går til 280 km/t så den redder seg inn der. Sør-Dakota har ikke mye å se på, i alle fall ikke langs I-90 som vi kjørte, det er stort sett flatt. Etter 5 timer i vår kjekke bil var vi framme i Rapid City. VI ringte AJ som guidet oss til huset sitt. Vi ble møtt av en særdeles hyggelig mrs. Christianson, md mr Christianson like bak. Har møtt dem før, i alle fall jeg, og de er veldig hyggelige folk. De var sååååå glad for å ha oss der som de selv sa det. Hjemmelagede burgere ble servert, og til Ingerids store fryd passet foreldrene på AJs storebrors hund, Annie. En søt, 2år gammel golden retriever. Mye liv i den bikkja. Kvelden ble avsluttet med en kald pilsner(som Ingerid åpnet med kjeften og høstet stor applaus av Ben, AJs lillebror), og Eagle Eye på 70 tommer storskjerm. I morgen: Yellowstone!
Ps: Bildelink til album her, mye letter enn å poste det på bloggen.

Road Trip, dag 2.
Fra Rapid City til Yellowstone nasjonalpark, 450 miles
Når man kjører i USA er det stort sett bare å finne Interstaten og gasse på. Slik var det også i dag. Vi fant I-90 igjen og truttet avgårde i 85 mph. Bare 10 mph over fartsgrensen(ta det med ro, dere som vet at dette er skrevet til dere, vi kjører forsvarlig og veiene er veldig veldig rette her). Fikk hjerte i halsen da vi kjørte forbi to state troopers som stod parkert i veikanten, men etter alt å dømme så var vel ikke vi store nok fisk. Vi holdt fartsgrensen i et par miles før vi våget oss litt over igjen.
Etter en stund tok vi av til highway US-16, "the most scenic route to Yellowstone," som alle skiltene sa. De lurte oss ikke, fint var det. VI kjørte gjennom Big Horn Mountains, og på det høyeste var vi 2931 meter over havet. Det var fortsatt snø her, og bare 5 grader. Heldigvis krøp kvikksølvet fort oppover igjen da vi kjørte nedover. Den nedturen var spektakulær. Vi kjørte nedover i en canyon, dog ikke type Grand, men allikevel fin natur. Savnet etter moderlandet ble i alle fall ikke mindre etter den ruten. I skrivende stund kjører vi gjennom Worland og Greybull i Wyoming, ca 2.5 timer gjennstår til vi når camp. Bilder her!

Road Trip dag 3-5
Rundtomkring i Yellowstone, 250 miles
Vi ankom Yellowstone relativt sent tirsdag kveld, men var heldige og fikk campingplass på Norris campsite. På veiene inne i Yellostone vandret det til stor glede for oss flust med Bison(eller bøffel om du vil). De tok det chill og stoppet og så på oss av og til. Det skulle vise seg at Bison ikke var så eksotisk, ble mye av dem etterhvert. Campsiten var veldig ordentlig og fin, egen plattform til teltet og jernring til å grille i. Sånn må vi importere til Norge synes jeg. Etter at superteamet(Ann-Marit og Ingerid) satt opp teltet i full fart, var det tid for litt kveldsmat før soveposene ble inntatt. Yellowstone ligger ca 2000-2500 meter over havet, så temperaturen var mye lavere her enn vi hadde ventet. De to første nettene, de vi sov i Norris, var det rundt frysepunktet om natten. Digg. Ekspedisjon Yellowstone ble startet med utforsking av Norris Geysirene. Først litt bakgrunnsinfo: Yellowstone ligger oppå et magmakammer som heter Caldera. Det er jævlig stort, for å si det mildt. Eksploderer dette området kan USA takke for seg. Finanskrisen blir som en liten hump i veien i forhold. Anyways. Pga Caldera er området fullt av geysirer, og rundt Norris er det spesielt mange. Vi brukte vel ca 90 min på å utforske før vi ble lei. Det krydde av geysirer og boblende pytter, men uheldigvis for oss liker ikke geysirene å spytte ut vann så ofte. Den største geysiren i Yellowstone, kanskje og i verden vet ikke helt, ligger uansett i Norris. Den spruta vann sist i 2005, 27 mai. Men når den først bestemmer seg for å våkne, så gjør den det stort. Den spruter vann 90-120 meter opp i været. Hadde vært noe å se den, men heller ikke når vi kom helt fra Norge ville den vise seg fram. Frekt sier jeg. Vi satt kursen videre mot Old Faithful etter dette, men å komme dit var letter sagt enn gjort. Da vi hadde 15 miles igjen var det stopp. Kø. Uff. Det viste seg at en bisonflokk hadde tatt inn på hotell på veien, så rangerene måtte komme å rydde opp. Mens vi satt i kø så skimtet vi en brun 4-bent skikkelse i speilet. En bison hadde bestemt seg for å ta en tur. Den jogget og gikk langs bilene en stund til den forsvant bort i skogen. Etter 2 timer i kø ankom vi Old Faithful. Dette er en geysir som spruter ut vann veldig regelmessig, ca hvert 90ene minutt. Det var kult å se på, men kanskje ikke så kult som jeg hadde forventet. Litt for mye hype. På veien tilbake til camp kjørte vi innom og så på en rekke andre kokende gryter og kilder. Og noen bison. Mange bison. Dag to startet med teltnedpakking og forflyttning til Mammoth campground. Den ligger litt lenger nord, men lavere, så nettene ble varmere her. Deilige behagelige sovetemperaturer. Vi besøkte Mammoth Hot Springs, varme kilder som liksom skulle rende nedover som en stor fontene. De var dessverre tørre for tiden, så var ikke så mye å se. Vi satte kursen nedover i parken, mot Tower, for å se litt fosser og fall. Yellowstone har utrolig mye pen natur, minner meg om Norge med fjell og sånn. Ikke bra for hjemlengselen. Vi møtte også på en bjørn! Dvs, vi så den fra veien ettersom det allerede stod 20 biler der. Den var ganske søt, klødde seg litt mot et tre og koste seg. Det var bare en svartbjørn uheldigvis, Grizzly er så mye større og kulere. Det sier seg selv. Stor bjørn er kul bjørn. Det ble mye stopping på utsikter, og langs veikanten når vi så dyr. Elg ble observert, enda et dyr å krysse av på listen. Denne dagen ble også brukt til å dusje, til stor begeistring fra hele reisefølget. Neste dag begynte med en sen frokost. Ettersom liggeunderlagene våre er tynne som papp, og teltplassen er grus, tok det seg litt tid til å få til dyp søvn. Henrik, du ville ha dødd her, no offence. Etter mat var inntatt satte vi kursen mot Lost Lake trail, der vi gikk en rundtur på 6 km. Det var en fin tur der vi sang Luxus Leverposteinklassikere som "Det var en kjempebæsj" og "Jeg er fyllesjuk i dag" for å holde bjørn borte. Vi hadde jo gledet oss til å se dyr på nær avstand utenfor veien, men det ble det dårlig med. Det nærmeste vi kom var noen elg på et par 300 meters avstand. Skuffende med tanke på dyr, flott med tanke på natur. Resten av dagen utforsket vi østkanten av Yellowstone. Der finner man canyon, yellowstones svar på Grand Canyon. Det var en kjempefoss der som vi gikk ned til, skikkelig bråkete og stilig! Se bilder for mer informasjon. Etter å ha nytt stillheten ved Yellowstone lake, bar det tilbake til teltet, dog tok vi en snartur innom Montana for å kunne krysse av den staten på listen også. Vi la oss tidlig ettersom planen var å oppleve soloppgangen i Yellowstone neste dag.

Dag 6. Yellowstone Sunrise og transportetappe til Denver.
Distanse: 700 miles. Laaaangt.
Vi hadde vekkerklokken på 04.15. God Damn det er tidlig. Etter en massiv mental overbevisning om at soloppgangen var verdt å oppleve, pakket vi teltet og satte kursen mot en bestemt location høyt oppe i fjellet. Det var nydelige greier! Kort tid etter lyset hadde sagt hallo til verden, kjørte vi videre. Mål: Denver. Det tok ikke lang tid før undertegnede måtte kapitulere til søvnen, men jeg våknet fort opp når mine reisekompanjonger ropte "Grizzly, Grizzly." Og jammen var bjørnefar/bjørnemor( er ikke så god på å se forskjell på han/hunbjørn) ute på morgenøkt for å grave opp røtter. Vi fikk noen fine bilder med oss videre. Jeg glemte også å nevne at kvelden før observerte vi en Coyote i veikanten. Den lusket rundt før den fant ut at den skulle underholde oss med å glefse i seg et lite dyr på 5 sekunder. Yay! Etter vi hadde sett grizzly kjørte vi gjennom Grand Teton nasjonalpark, fint landskap og fine fjell, men ellers så vi ikke mye. Deretter begynte den kjedelige, flate bilturen mot Denver. Etter totalt 11-12 timer kjøring ankom vi hotellet våre to siste reisekompanjonger hadde booket, og vi gjorde oss klare(les dusjet og skrubbet oss) for å hente dem på flyplassen i Denver kl 22.45. De ankom right-on-time med jetlag og slitne hoder, men ellers i god behold. En natt på hotell smakte nok godt for dem, i alle fall i stedet for en natt i telt. Det skal nevnes at hotellseng var særdeles godt for undertegnede også. 4 netter på grus gjorde ikke underverker for kroppen.

Dag 7
Downtown Denver to Grand Lake, Rocky Mountain National Park.
Distanse: 130 miles.
Dagen ble startet med en joggetur. Denver er også kjent som the mile high city fordi den som navnet sier ligger 1609 meter over havet. Ettersom jeg har hatt vondt, ukjent vondt, i foten så har jeg ikke løpt på en uke. Det ble en brutal start i høyden. Hjertet mitt levde livet til en kolibri i de 20 minuttene jeg holdt på. Men foten har det bedre da. Heldigvis. Etter en full continental frokost(Dette var som luksus å regne etter 4 dager med peanut-butter-jelly-time in the morning i Yellowstone) bar turen ned til downtown Denver. Etter litt vimsing rundt i fremmede gater fant vi da et parkeringshus i et ikke altfor trist nabolag. Faktisk så var det rett ved hovedgaten 16th street mall. Ja, det heter faktisk gaten. Vi fant masse butikker, den mest spennede var tattered bookstore, en skikkelig fin, antiquestyle bokhandel. Det er et type sted der du bare kan sette deg ned med en bok å lese. Som hjemme. Kos i stua. Der kjøpte jeg også et veikart, tenkte det kanskje var smart å ha de neste 2 ukene på veien. Etter lunsj på Hard Rock Cafe, som forresten ga Ann-Marit(a.k.a A.M) dårlig mage, slo jeg på tråden til to av gutta på laget, Dan og Matt, som har sommer jobb på Lemon Lodge, Grand Lake. Det er en resort på grensen til Rocky Mountain National Park og ligger på ca 2500 meters høyde. Vi sovnet rundt midnatt etter inntak av flere alkoholholdige enheter, og våknet 7 timer etterpå, mange av oss med litt for trange hjelmer.

Dag 8.
Grand Lake til Grand Junction, Colorado
Distanse 360 miles
Hva gjør man når man våkner opp med trang hjælm? Jo da løper man! Det ble en 9 mile lang tur med 130 meter stigning til et fossefall med gutta. Kult, men forferdelig slitsomt. Det er ikke å anbefale å løpe i høyden. Eller det er jo det, for du blir god, men kanskje ikke så komfortabelt i begynnelsen. Da vi kom tilbake så måtte Matt og Dan introdusere meg til Bike-diving. Det gjør man ganske enkelt ved å sykle en BMX-sykkel så fort du kan på bryggen, der en portabel rampe er lagt ned, og hoppe(for min del kjøre, er jo ikke så akrobatisk av meg) ut i vannet. Jeg, som nevnt, stoppet å tråkke på pedalene for tidlig, så jeg kom ikke særlig høyt. Vannet traff jeg, og så gikk jeg hodestups over styret og ned i vannet. Det gjorde ikke vondt, var faktisk sinnsykt kult, men fy faen så kaldt. Herregud. Det var sikkert 8-9 grader i vannet, bare se på ansiktsuttrykket mitt på bildene, det var ikke veldig gøy. Følte meg lammet i det jeg traff vannet. jaja, isbad kombinert med morro!
Etter lunsj og pakking av bil kjørte vi videre, gjennom nasjonalparken. Det var dritkult, veien går fra 8369 feet til 12189 feet(3600 noe tror jeg) og ned igjen. Trange veier med langt ned. Jay! Vi gikk også en tur opp til en topp på 12005 fett, en 5 minutt hike ettersom vi var så høyt oppe. Jeg i sandaler og shorts. Ekte viking. Vi kom oss etterhvert ned til highway I-70 der vi tråkket gasspedalen gjennom gulvet og satte kursen for kveldens sovested, High Lake State Park, ved Grand Junction. Vi kjørte forbi Vail(spennede kjendisskisted) og Aspen(i alle fall avkjørselen.) Over fjellet i Colorado snødde det faktisk, 1.juni. Great. Veien tok oss heldigvis lenger ned, og etter 3 timer fant vi campsiten vår. Koselig sted ved en innsjø vi ikke oppdaget før neste morgen.

Dag 9.
Grand Junction, CO til Salt Lake City, Utah.
Distanse: 400 miles
Etter en morgen med masse fuglekvitter(alle fuglene fant ut at de skulle kvitter samtidig kl 0600), løp jeg meg en tur rundt High Lake. Føltes bedre enn dagen før, ikke noe vondt i foten heller. Kan det bli bedre? Frokosten ble inntatt i naturomgivelser, rettere sagt under et tre. Pakkingen tok en god stund, vi har nemlig altfor mye bagasje for bilen vår, men vi kom da i mål. Vi satte kursen mot Utah og Arches National Park. Arches nasjonalpark har naturlige buer laget av vind og regn som har erodert fjellet. Kule ting, og en must-see når du først er i Utah. Det og mormonerne. Vi tok en liten hike her også, opp til North og South window, to av buene et sted i parken. Det var driiiit varmt, ca 30 grader og stekende sol i tillegg til 2000 meters høyde, men vi overlevde da alle mann, spesielt Ingerid som ble igjen i bilen. Men vi tok mange fine bilder til henne. Dette er en typisk kjøre-og-utforske park, så vi tilbrakte mye tid på å kjøre fra utsiktspunkt til utsiktspunkt. Jeg tok meg også en 600 meter lang hike opp til Skyline Arch. Ingen andre hadde væske nok i kroppen til å tåle heten. Eller ork. Høy kvikksølvstand førte naturligvis med seg en massiv Is-craving hos reisefølget, så først stopp ble en bensinstasjon med campground og en låve som kirke. Etter dette ble det mest opplevelser fra bilsetet. Vi satte snuta mot nord og turet oppover mot Salt Lake City. Etter 4 timer i klam bil ankom vi saltbyen til torden, regn og lyn. Mens vi spiste Indisk i byen bestemte imidlertidig regnværet seg for å forlate åstedet, så da vi kom ut var det blå himmel og solnedgang. Været ble sikkert skremt av vår tilstedeværelse. I skrivende stund ligger jeg i teltet vårt i Rock Port State Park, en halvtimes sveip utenfor Salt Lake City. I morgen står mormonertempelet for tur, i tillegg til at vi satser på å nå California! Men nå er det søvn.

Pers

2009-05-12T14:46:00.000-05:00

4.03.25! Endelig går det forover og ikke bakover!

Conference

2009-05-05T20:23:00.002-05:00

I helgen har vi conference championship, og dermed går vi mot slutten av sesongen. Vi er rett og slett ferdige med sesongen her etter lørdag, bortsett fra de som har kvalifisert seg for nationals. Og det er ikke meg. Har hatt en ganske kort sesong pga skaden min, og utbyttet har ikke vært slik jeg ønsket. Heldigvis har jeg en god stund igjen i Norge, og jeg håper å ta NM kravet når jeg returnerer til moderlandet. Om det går i praksis gjenstår å se. De neste ukene skal alle på laget ikke løpe, så blir en loner når jeg kjører på med nye 100 km uker.

Ellers nærmer vi oss også eksamenstid, selv om eksamenene her er mer som siste prøve. Er ikke noe stort hopp, bortsett fra at alle fag er presset inn i løpet av en uke. Gøy.
Ellers, om dere føler dere friske og opplagte, og har mye energi i fingrene, så kan dere sende mail til meg! Stas.

Halvard

So

2009-04-28T11:47:00.012-05:00

Etter lang tids uteblivelse, er bloggeren tilbake. I alle fall delvis. Mye har svirret gjennom hodene våre de siste månedene, spesielt med tanke på om vi skal bli eller ikke.. Etter en lang beslutningsprosess falt valge på at vi blir her i Sioux Falls, SD i to år til. Deretter går turen til enten University of Minnesota, Washington University, eller Columbia University(new york) så jeg blir fullblods ingeniør. Det vakke noe lett valg, savner jo folk hjemme og sånn, men trives godt her også. Og så er jo cross-country veldig morsomt å løpe da!

Det har skjedd mye her de siste månedene, jeg skal prøve å oppsummere alt sammen i dette blogginlegget. Det kan bli en langdryg affære, men jeg skal slenge inn noen fargerike bilder her og der, så dere får visuell input. La oss starte med løpingen. Etter to måneder ute pga langdistansekne greide jeg å trene meg opp, og i slutten av mars var jeg på vei tilbake for fullt. Jeg rundet 60 km i uka ca ved bursdagen min(takker for alle gaver!), og løp første stevne utendørs ved påsketider. Det ble en 4.13.02 på 1500, ganske ille, men fint å komme i gang igjen. Den påfølgende helgen løp jeg en 400 i DMR(distance medley relay), med split på 52.1 eller noe. Helt ok, farten har ikke helt forlatt en gammel stakkar. Så var det forrige helg, da tok jeg konkurransefri, har slitt litt med leggene pga piggskoene, så greit å ikke hamre løp hver eneste helg. I skrivende stund er jeg igjen oppe på 100 km i uken, og de siste to ukene har jeg hatt noen lovende langturer på søndagene. Forrige uke(altså ikke forrige søndag, men den før det)hadde jeg en 16.9 km lang tur, på 1 time 10 ti minutter. Nå forrige søndag, hadde jeg en 19.5 km lang tur på 1 time og 20 min. Kondisen er i alle fall der. Halvmaraton til høsten kanskje? Tror ikke det egentlig. Det er nå bare 2 uker igjen av utendørssesongen her, først et stevne på Howard Wood stadium i Sioux Falls, der skal jeg sesongdebutere på 800 m, noe som kan bli veldig interessant. Jeg skal også løp 4x400, i alle fall en av etappene:P. Helgen etter er det conference championship på Wayne State. Det er enten i Iowa eller Nebraska, husker ikke helt. Om jeg ikke presterer å løpe under 1.53 eller 3.53 på enten 800 eller 1500 kommer jeg ikke til nationals.Det er provisional kvalifiseringskrav for Divison II nasjonale mesterskap. For å automatisk komme inn, må du løpe under 1.50 eller 3.47. Greit at kravene er bedre enn NM kravene som jeg aldri har greid. Staaaaas. Ønsk meg lykke til!

Bildet er fra chicago. mer om turen under.

Over til noe helt annet; akademisk helvete. Skolen her på Augie er ikke for puslinger, spesielt ikke i science fagene. Sorry. Sciencefagene. Er blitt håpløs på orddeling her i statene. Ekkenosomhetersammenslåingavordher.Uansett. Er så håpløst når alle lærerene tenker, og krever, at faget deres er det eneste som gjelder for studentene. Da blir det for veldig mye arbeid. Tilbringer mye tid på biblioteket, selv på lørdager og søndager, men heldigvis er det vanligere her å bruke mer tid på skolen. Når man betaler masse for å gå her(hvem er så dumme at de drar over til et nytt land og betaler for noe de kan få gratis) så maker det litt mer sense, for å slenge inn litt EngNorsk, at man gjør skolearbeid. Oi, det var en komplisert og uleselig setning. En utfordring for leseren. Akademisk så går det i alle fall bra, ligger på et GPA på 3.95(maks er 4). A teller 4.0 A- teller 3.7 B+ teller 3.3 B teller 3.0 osv.. Og så teller fag som har mer credits mer.(altså flere timer, mer krevende fag). Fikk til og med invitasjon til Elite Scholarship information. For en Nerd jeg er. Dette er scholarships som er for graduate research etter bachelor. Altså en stund til, så la oss ta det da. Føler meg gammel nok som det er.

Vi har også opplevd ting off-campus, tro det eller ei. I Spring Break var vi i Chicago. Fjong og flott by må jeg si, veldig stor, og et veldig skille når det kommer til fattigdom/rikhet. Vi var på museum of science and industry siste dagen. Dette ligger på sørsiden av Chicago, der hvor folk har mindre ressurser en en norsk husmus. University of Chicago ligger like ved, det fungerer egentlig som et skille. Kommer du forbi universitet ser du fort at du er i et fattig strøk. Uansett, vi var da 5 stk på tur i en leid sølv(ja! SØLLLL ) Dodge Charger, som forvillet oss ned på sørsiden før vi fant veien ut av hood'en. Merket at alle fordommene mine slo til på en gang. Ganske interessant. Vi var også i toppen av sears tower,gode 442 meter høy. Vi fikk "bare" dratt op til 99 etasje, pga ombygging i 103. Høyt var det uansett, men det var mer imponerende da jeg var på toppen av Empire State Building i New York i 2002. Det å ha vinden i ansiktet 400 meter over bakken gir en ekstra effekt. Andre ting vi så i chicago var Adler planetarium, Field Museum of Natural History og et stort akvarium som jeg ikke husker navnet på akkurat nå. Der var selvfølgelig hovedattraksjonene, pingvinene og hvalene, på utlån andre steder pga, ja du gjettet det, OMBYGGING! Vi valgte perfekt timing for vår reise. Det ble også tid til å bruke plastikken litt, blant annet på Madison Avenue, og State Street. Luktet ikke helt svidd plastikk, men tallet på kontoen min mistet et siffer. (Ta det med ro mamma, jeg hadde ikke så mye der til å begynne med:P) Chicago var en fin opplevelse, deilig å komme seg bort litt herfra. Dessuten fant vi ut at Ann-Marit, kjører som en helt. Jeg lå 10 miles pr time over fartsgrensen, hun klinte til med 20 da det var hennes tur. Men jeg har jo alltid vært en sinke. Det var i alle fall chicago. Dere ser bilder her, skal prøve å få lagt ut et nettalbum så dere kan få se flere bilder. Næmmen, jeg greide det. Trykk her for å se flere bilder fra chicago og minneapolis turen vår.

Vi var også en tur hos Nate, eller Nataniel Pietrich som han heter, ved Twin Cities over påske. Twin Cities er Minneapolis og St. Paul. De ligger veldig nært hverandre, har nesten vokst sammen, derfor Twin Cities. Vi fikk mye chocolatechip bananabread og chocolatechip cookies av faren hans. Det var godt. Vi spilte ellers mye brettspill, og dro ut for å danse. Men stedene vi danset var veldig "proffe", så var ikke så gøy å danse når vi ikke kunnet noe. Er ikke mester i Salsa kan du si. Så ingerid og jeg gikk litt rundt i Minneapolis i stedet, fikk noen kule bilder av byen. Bildet dere ser her er en bro som datt ned for 1,5 år siden. Midt i rushen. Så en del mennsker strøyk med. De greide å bygge en ny bro på et år, mange kommentatorer mente at det var absurd at det skulle en ulykke til for at byggebransjen klarte å levere i tide. Kan si meg enig der. Bildekommentar: se nøyere på asafa powells startnummer. Bildet var i en sportsbutikk i chicago. Yay!

Tilbake til Sioux Falls. Her har vi hatt litt av hvert av vær. I midten av mars var det plutselig 20 grader, før vi fikk gode -10 uken etter. For en uke siden i dag, hadde vi 32 grader i skyggen, før vi i 2 dager senere hadde 8 grader og regn. På bursdagen min var det vel helt ok, husker ikke helt. Bursdagen min var fin den, er ikke lenger så mye stas har jeg merket. Jeg fikk snasen gave fra Henrik, og Mammas Pappas og Mommos tilskudd ble slått sammen med mine. Tilsammen ble det nok til et speilreflekskamera! Ohh yeaa babe. Canon eos rebel xsi/canon eos 450 D. Canon må lære seg å ha samme navn hele verden over. Jeg er veldig fornøyd, og neste uke skal jeg kjøpe meg en ny linse, gleder meg veldig.

Hmm.. Er det noe mer jeg kan skrive om? Nei, tror ikke det. Savner dere alle sammen en hel del, jeg forventer en gedigen mottakskomitte når vi lander den 17.juni kl 15.55. Til neste gang jeg får fingrene i gir og skriver litt på bloggen, ha det fint alle sammen!

Klemmer, eller håndtrykk om du foretrekker det, fra meg.

Broen som falt ned i Minneapolis.

WOHO

2009-04-26T20:49:00.002-05:00

Oppdatering til uken! Følg med!

Kvartveis til 92

2009-04-01T09:30:00.003-05:00

Saa da kom dagen da halve kongeriket feiret Halvard. Eller ikke. Saa langt har det vaert en saerdeles rolig bursdag. Klokken er bare halv 9, sa mye kan fortsatt skje. Jeg stod veldig motvillig opp kl 06.30 for morgentrening paa Elmen Center. Vi har styrkesirkel hver onsdag, typisk at jeg og har bursdag paa denne ukedagen. Etter 45 minutter med pine, dusjet jeg og forflyttet meg til kantina, der jeg gaflet i meg egg, bacon, yoghurt, granola og 3 pannekaker med maplesyrup. DIGG! Saa bar det rett til calculus 3 klassen, hvem trenger vel gaver naar man har iterated og double integrals?

Naa har jeg en time igjen til Engelsklassen min, English 110, blir vel ganske slaekt. Ellers har jeg ikke store planer for dagen. Kanskje blir det en tur ut paa en av Sioux Falls mange restauranter, noe annet en standard kantinemat boer konsumeres i dag. Trening blir det ogsa, intervaller paa bane saadan. Takk for alle gratulasjoner, jeg skal proeve aa gjoere saa mye ut av dagen som mulig, skulle gjerne vaert i Norge med kjente.

Hilsener fra Halvard.

Eli: Hyggelig aa hoere fra deg, og at du foelger med paa bloggen. I det siste maa jeg innromme at jeg har blitt veldig lat paa oppdatering, men naa har jeg en del bilder som kan pryde forsiden, saa forhaapentligvis kommer det noe snart. Ellers har temperaturen bestemt seg for aa ta en tur nedover igjen. I skrivende stund ligger den rundt 2 grader, perfekt for bursdagsfeiring. Haper du har det fint!

Opp og ned

2009-03-19T11:51:00.002-05:00

Forbannete valutakurs. Vi har ventet et stund med å sette over penger, men var nødt til å gjøre det i forrige uke, fordi skolepengene rett og slett måtte betales. Fikk vekslingskurs på 6.9, ca hva det har ligget på siden jul. Åpnet nettleseren nå og finner dollaren på 6.3. Jeg overførte $ 10 000, så jeg tapte ca 6000 kr på den transaksjonen der, hvis man sammenligner med kursen i dag. Flotters.
Jeg får prøve å ikke la det gå for mye inn på meg.

Temperaturen her har oppført seg som en vill, galopperende hest den siste tiden. Onsdag forrige uke var det -15 grader, - 25 i vinden. På tirsdag denne uken var det +20 grader. Jeg har løpt ute i shorts og t-skjorte allerede, og det er egentlig ganske digg her. Den neste uken skal det og være 15 grader gjennomsnitt, nesten som å være i syden. Mandag morgen går turen til Chicago, vi leier bil og kjører ned dit. Håper alle har det fint hjemme, savner dere.

Saker og ting.

2009-03-13T19:48:00.003-05:00

Fredag den 13. Passer bra at jeg hadde en fysikkprøve som opplevdes som et mareritt. Men skal ikke klage, det går seg til. Svarte på alt, det er da noe. En annen jeg snakket med ble ferdig med halve prøven. Ellers går skolen bra, sliter litt med engelsken i English 110, på begge stilene jeg har hatt er det gramatikken som har dratt med nedover karakterskalaen. Men målet er å lære noe, så ekke så farlig.

Ellers lurer vi på om vi skal bli eller ikke da. Det er en frem-og tilbakedrakamp daglig. Eller ukentlig om du vil. Det er skikkelig hyggelig her selv om det er mye å gjøre. Spennende er det også, og folka på laget er gode venner. I tillegg har jeg lyst til å løpe cross-country flere sesonger, likte det godt. På den andre siden så savner jeg folk hjemme. Både familie og venner, er dritt å være så langt borte. Selv om jeg ikke kommer til å studere i Oslo, så er det ganske mye lettere å ta et tog til oslo, eller en billig flyreise. Har ikke 10 000 kroner jeg kan bruke på en helgetur hjem hele tiden, dessverre. En annen ting er Ingerids studieplan. Vi undersøker om hun kan ta graden sin uten å ta et helt år i England, kanskje hun kan komme unna med et halvt et, det hadde vært mye greiere.

Alt i alt så får vi se, liker meg godt her, men savner folk hjemme. Vi får se, vi får se. Utsetter det en liten stund til.

Update

2009-02-23T19:27:00.002-06:00

Da kommer en liten oppdatering.
I dag var det en lege som kom å så på kneet mitt. Han kunne ikke egentlig si noe nytt, tror det fortsatt er langdistansekne, men vi ble enige(les han sa) at jeg skulle ta en MR av det, i tilfelle det er noe annet. Så nå venter jeg på MR-time. Litt problemer med forsikringsselskapet, her i USA er de litt harde på det, de må jo ha betalt. Uansett, i verste fall så får jeg en MR i begynnelsen av neste uke, i beste fall i morgen. Så uansett raskere enn Norge. Og svar får jeg på 1-2 dager. Digg.

I helgen er det Conference mesterskap i innendørs, ganske stor sak, litt kjipern å ikke få konkurere, men jeg overlever vel alltids. Jeg skal reise med, kanskje jeg blir leder for heiagjengen. Nå som jeg ikke kan løpe, så svømmer jeg en hel del. Det er ganske sykt hvor mye bedre du blir på kort tid. Da jeg begynte for 2 uker siden var 20 laps( frem og tilbake 25 meters basseng) tungt. I går så svømte jeg 105 laps. Gode 5250 m. Det var de kjedeligste 1t 43 min 27 sek og 5 tidelene jeg har hatt på en god stund. Men det var en god motivasjonsøvelse. Når du kommer til 45, er drittlei, og har 60 igjen, da er det psykisk trening deluxe.

Jeg hører rykter om at det er masse snø i Oslo for tiden. HAHA, suckers. Her er det kaldt som hos dere, men vi har i alle fall ikke noe snø. Gresset på campus er til og med rent, når du ser ut kan du tolke det som vår. Men det er det jo ikke da. Dumme minusgrader.

I overimorgen har jeg 2 prøver, en i Calculus 3 og en i General Physics 1. Den første et sant helvete, den andre et kakestykke. (Piece of cake, tog du han?). Blir digg med langhelg fra torsdag, spesielt når jeg bare skal se på friidrett hele helgen. Skal gjøre lekser også. Like mye lekser som Marius gjorde i sør-afrika. Hørte det var ganskel lite, så det passer meg bra.

Tjohei

Nestenvaar

2009-02-12T12:15:00.002-06:00

Det er 10 grader ute, sola skinner og ja, det er egentlig ganske digg. Vi faar vel -20 grader neste uke.
Ellers sa vil ikke kneet mitt gi seg, det fortsetter aa bitche. Vi faar se, men innendorssesongen blir det ikke noe av. Ikke at jeg griner av det men..

Men naa er det lunsj! Ha det fint!

Haircut

2009-02-06T19:38:00.003-06:00

Jepp, klippet meg i dag, men ja, det gikk ikke så bra. Jeg lar bildet ta seg av snakkingen.

Beginning

2009-02-05T20:19:00.004-06:00

Da er vi begynt på skolen igjen. Interim, eller J-term som det også refereres til som, var chill. Det blir ikke vårsemesteret. På timeplanen står Physics 221(Ok, denne blir barnemat, er som en blanding av 2 og 3FY), Government 120 - Comparative Politics in a diverse World, Calculus 3(blir en bitch, time kl 0800) og English 110(Her er professoren visstnok en ganske kjip person, men ikke så vanskelig.) Bortsett fra de ødeleggende morgentimene med calculus 3 mandag, onsdag og fredag er timeplanen ganske chill. For de som krever grafisk utforming, her kommer det:

Ikke veldig busy på tirsdag morgen. Det skal bli digg. Kanskje vi kan få inn noen morgenøkter også. Det hadde vært stas. Angående trening, den går ikke så det synger akkurat for øyeblikket. Min IlioTibialussene har slått seg vrang og har gjort vondt i en 2 ukers tid nå. Men det går fremover, i dag løp jeg hele 15 minutter uten å kjenne noe. Testen kommer i morgen, kjenner jeg noe da med en gang så suger det, hvis ikke så YEAH! I og med at jeg ikke har fått trent så mye løping, har det blitt overdreven styrketrening. I går så gjorde jeg core(mage,rygg,hofter osv) sammenhengende i 52 minutter. Jeg trodde jeg skulle dø i dag. Så ble bare 25 min i dag. Det har også blitt en del svømming, i går svømte jeg 150x25 meterslengder i bassenget. Den sorte linja på bånn er så spennende å se på, så jeg måtte nesten fortsette. Men jeg gidder ikke deppe for mye, eller, jeg prøver i alle fall å ikke deppe så mye over det. Litt blir det likevel. Er surt å ikke kunne løpe. I dag fikk jeg enda et virkemiddel for å få meg tilbake i action igjen, en "foam roller". Det er rett og slett ganske hardt skum i en rull, som gir litt etter. Du ligger på den med hofta og lar kroppsvekten stå til, så du presser inn på IT-senen. Det gjør grusomt vondt, men hjelper. Nok en gang supplerer jeg med et bilde.

Så har dere sett det også. På søndag så vi Superbowl med noen folk fra laget. Det var stas, jeg heide som en gal, men dessverre så tapte det laget jeg heide på. Jeg forstår faktisk det meste, og har begynt å sette pris på underholdningsverdien. Det er faktisk ganske morsomt å se på. Tro det eller ei. Selv om det er en damesport sammenlignet med rugby. Det skal sies. Temperaturbergogdalbanen fortsetter også her. I forigårs var det -18 grader her, i dag var det + 10 på det meste. Og neste uke skal det bli gode gamle minus masse igjen. Er så deilig.

Håper alle har det fint hjemme, har noen lyst til å sende mail om livet, eller bare for å sende mail, så tas det mot med åpne armer! Kanskje også et brev by mail hæ? Hva sier dere? Ikke det nei? Off.

Og så må dere sjekke ut The Office U.S.A. Dritbra.

Berg og temperaturbane

2009-02-02T19:30:00.000-06:00

I går var det 15 grader på det varmeste. Det var digg det!

Nå er det -18 grader ute. Joho

Tid for ord.

2009-01-26T21:39:00.001-06:00

Ok, da kommer oppdateringen. Jeg unnskylder min fraværenhet, og håper fansen ikke føler seg støtt. Når det er sagt, la oss begynne.

Vi er nå godt inne i, jeg bør vel heller si mot slutten av, j-term. J-term, eller interim, er en egen del, ikke tilknyttet de to andre semesterenhetene. I denne måneden har vi ett fag, og bare det, men får godkjent det som samme "verdi" som om vi skulle tatt det over ett semester. Et slags intensivkurs kan du si. Ganske kjekt. Jeg har tatt computer science 201, innføring i programmering. Det er skremmende likt det jeg hadde på blindern(jepp, det faget jeg hatet over alt på jord), men undervisningsformen her har fått det til å gå som en lek. Jeg ligger til og med ann til å få en A i faget. Det er noe annet en den E'en jeg greide å karre til meg på blindern. Ting går fremover i hodet mitt ser det ut til.

Været her har vært veldig skiftende temperaturmessig, men det er ingen tvil om at det er vinter for å si det sånn. Uka etter vi kom bestemte været seg for å droppe til -20 grader og sterk vind, du kan tro løpeturene var morsomme. Det ble en del mølle, som igjen minnet meg på hvor ekstremt mye jeg hater mølleløping. Holdt på å gå på veggen flere ganger, og det var ikke fordi jeg ikke fulgte med da jeg løp.
Uken etter var temperaturen plutselig oppe i + 3 grader. Det var nesten så vi dro på oss shortsen da vi skulle ut å løpe. Men idyllen varte ikke lenge. Etter hele 4 dager med temperaturer over 0 grader om dagen var det tilbake til gode gamle -15 - -20. Som jeg elsker innlandsvinter.

På grunn av de lave temperaturene, de sterke vindene og det omfangsrike snøfallet ble det også noen treningsøkter inne på vår eksemplariske(ironisk) innebane. Den er 160 meter lang, med svinger trange som sykehoskorridorer. Det er ikke akkurat en fryd å løpe på. (Men det er et norsk firma som har laget den). Etter et par økter inne sa kneet mitt fra at dette likte det ikke, og jeg har i en og en halv uke nå slitt med langdistansekne, eller I.T-band syndrom som det så fint heter på engelsk. Det er relativt enkelt å fikse heldigvis, massere yttersiden av låret og tøye, for det er den senen som sitter der som er stram. Så jeg har tøyd som en helt, og det ga seg et par dager, men i helgen etter langturen på søndag, var det jævla vondt igjen. Og når jeg bøyde på kneet så kjentes det ut som kram snø, så jeg er ganske sikker på at det har satt seg en liten betennelse i kneet. Men jeg holder motet oppe. Nå skal jeg ta løpefri de neste 3-4 dagene, og skal massere og tøye ut masse. Håper da at betennelsen slipper taket. Hva sier du Henrik? Du har jo hatt en del av dette før. Men kanskje ikke så alvorlig? Skader er no dritt. I dag hadde jeg styrkesirkel i 45 minutter! Jada! Så akkurat nå ser det dårlig ut for innendørsesongen min. Det er en måned og litt igjen, men jeg begynner ikke å grine om jeg går glipp av den. Har aldri vært noe fan av innendørs, og det at de ikke har oppbygde svinger på noen av banene her, gjør bare vondt verre. Men om jeg ikke får løpt på en måned, da blir jeg forbanna. Kommer til å gå på veggen til slutt. Vi krysser fingrene og håper det går bra.

Ellers gjorde jeg et røverkjøp i helgen, på Banana Republic. Vanligvis så går jeg inn, ser på et plagg, himler med øynene over prisen og går raskt ut igjen i håp om at ingen la merke til meg. Sånn var det også denne gangen, bortsett fra at blikket mitt havnet på en liten lapp over noen klær i et hjørne der det stod "Sale". Ikke stor skrift, vil heller si særdeles liten. Klientellet på BR er vel ikke de som vanligvis jakter på salg. Men det gjør jeg! Så jeg gikk bort og fant en stilig grå blazer. Taylored fit, så den skal sitte smukt og fint. "Hmm, denne ser fin ut" tenkte jeg, og slang den på. Jammen passet den ikke også. Så så jeg på prislappen.
Original pris. 325$. Nedsatt pris: 65$. :D. Det at jeg har lett etter en blazer en god stund gjorde ikke ting verre, og i tillegg fant jeg en matchende bukse til 25 dollar (nedsatt fra 100) og en skjorte til 20(nedsatt fra 100). Noen ganger er det ålreit å ha flaks. Men på den andre siden, hadde jeg ikke sett det tilbudet hadde jeg jo spart massevis av penger, men jeg velger å se på det som at jeg sparte masse penger på å kjøpe det nå, og ikke senere. What say you?

Dette ble mye tekst, jeg skal prøve å få på litt bilder her etterhvert. Kommer snart!, så dere kan vel vente dere illustrasjoner i begynnelsen av mars!

Midlertidig

2009-01-26T13:15:00.001-06:00

Oppdatering oppdatering oppdatering.! :D

Oppdatering!

2009-01-19T23:19:00.001-06:00

Jepp, den kommer snart! Har vært veldig lat. Men nå har jeg en prøve i morgen jeg må lese til, så den oppdateringen får vente til i morgen tenker jeg. Da er det også inauguration, eller hvordan nå man skriver det, for Obama. Yeah.

Lost in transition

2009-01-06T19:53:00.003-06:00

Turen tilbake var et jævla mas for å si det rett ut. Første del gikk fint, dog det ikke var kjempedigg å stå opp kl 04.30. Kom oss fint til Heathrow, men der var det ikke så varmt og godt gitt, og det likte ikke flyene. Da vi hadde ventet på Heathrow i 8 timer og svidd av en del på snacks og sånn, ble flyet forsinket 1 time fordi de rett og slett ikke hadde noe fly. Et lyspunkt i mørket var at da vi ba om å få sitte sammen(vi var nemlig booket et stykke fra hverandre), så ble vi oppgradert til world travel pluss, eller economy pluss. Mye mer beinplass og digg.

Flyet ble ytterligere forsinket, så vi rakk jo ikke flyet vårt til Sioux Falls, ettersom det ikke er verdens navle, går det ikke 100 fly dit om dagen. Vi fikk da hotell av British Airways, men jammen hadde de ikke greid å booke oss på forskjellig hotell. Så da vi fikk ordnet opp i det fikk vi oss et rom på Hilton O'Hare. Det kan anbefales, var digg seng, og 50 tommers flatskjerm på rommet. I tillegg fikk vi 30 dollars hver til middag og 20 til frokost på restauranten. Ikke dårlig av British Airways. En av gutta på laget som har vært i Norge det siste halve året, han rakk heller ikke flighten sin før jul, men måtte da tilbringe natten på en hard benk på chicago. Jippikayyey det ikke var oss.

Neste dag, altså i dag, så kom vi oss til United Airlines desken der vi skulle sjekke inn og fant ut at British Airways hadde booket oss til SFD og ikke FSD som er Sioux Falls flyplass, så vi måtte bookes om igjen. Som tidligere nevnt er ikke etterspørselen etter flyseter kl 8 om morgenen til Sioux Falls særdeles stor, så vi fikk greit plass på neste fly, og vips etter 2 timer var vi tilbake i Sioux Falls. Var deilig å komme frem, men kjipt å dra fra Norge. Savner det allerede, og folka også. Spesielt siden Henrik syntes det var en jævla god ide å dra på treningsleir til spennende Monte Gordo mens jeg var hjemme. (!) Vi får rocke mer til sommeren.

Håper alle har det fint, nå er det køya, kl 20.04. Elsker jet-lag.

In transtition

2008-12-18T18:40:00.001-06:00

Da sitter jeg på Chicago O'hare airport og venter. Det uværet som ble meldt, kom heldigvis ikke, så det ser ut som om det blir bigbangkonsert! Jada! Ellers så har dagen vært sånn passe middels.
Da vi var på julegavshopping i går, så brukte jeg feil kort, jeg brukte det amerikanske i stedet for det norske. Og på amerikanske kort har man nemlig ikke 0 dollar noen gang. Man har alltid penger, bare at det står minus på kontooversikten etterpå. Så da jeg kom hjem hadde jeg 275 dollar i minus, noe som ikke er stress, fordi jeg har pengene på den norske banken min. Så da overført jeg, men det tar jo en dag eller to, så overtrekksgebyret på 35 dollar får jeg leve med tenkte jeg. Jepp, 35 dollar i overføringsgebyr. Kjipt men ikke verdens undergang.

Så i dag morges, etter jeg har løpt hjem fra flyplassen etter å ha fulgt Ingerid, så fikk jeg en telefon fra min "personal banker" Tom Pickering. Samtalen forløp seg vel noe som slikt.

"Hey, is this Halvard Lange?
-Yeah, you've reached the right person.
I see you have an overdraft on your account.
-Yes, I'm aware of this, I've transferred money from Norway, they'll be in in a couple of days.
Oh, they actually have to be in today, or you'll get a fee.
-Yeah, I'm aware of this, but It's only 35 $
No, Actually it will be 35 $ for every overdraft. And you have 8 different items.
- -Hakeslepp-
"

Så ettersom jeg ikke hadde lyst til betale dobbelt så mye for det jeg har kjøpt bar det til banken hvor jeg fikk betalt "gjelden" med kredittkortet. Overfører den et annet sted vett. jaja.
Men fikk i alle fall ordnet det.
Men da jeg kom til flyplassen måtte jeg betale overvekt på 50 dollar. Slutter jo aldri dette her. Så var ikke i kjempegodt humør da jeg fløy.

Heldigvis er vi nå i rute, skal boarde nå, så må gå. Er visstnok en storm på vei, så må komme oss avgårde. Og foran meg står en 20 stk i baren ved gaten. Jepp, bar ved gaten, moro greier.

Finito!

2008-12-18T00:24:00.002-06:00

Ferdig med alle finalsene! Varmer helt inn til margen, eller hva nå man sier. Merker at norsken min har en del hull etter mitt første halvår isolert fra landet. Ikke isolert da, men i alle fall borte. Blir ikke det samme når man skriver, eller snakker plutselig glemmer man ett ord som er helt sentralt. Rare greier det der. Nå har jeg snart pakket ferdig, greier søren ikke å pakke kompakt, blir to bagger, dog mye blir liggende hjemme. I dag var vi på julegaveshopping, og det var som vanlig julegaveshopping i bogstadveien, som fra før av er stress, ganger 100(USA effekten spiller inn her, feite folk og masete selgere er jævla slitsomt).

Ellers gleder jeg meg til å komme hjem og se både Bigbang, og MaxManus. Tror det kan være en god film, har også fått med meg at det er en viss Erling Fossen som er ute og skaper debatt. Interessant, blir gøy å sette seg inn i. Hører også at politisk reklame på Tv er på vei inn, og det er jeg ikke så utrolig fan av. Etter å ha tilbrakt tid under valgkampen her, har jeg funnet ut en gang for alle at det er noe jeg veldig godt greier meg uten. Uansett parti.

Den siste uken var jeg med i en paispisekonkurranse, under "semester shutdown" på skolen. Men dessverre gikk jeg ikke til topps, mest, etter min mening, pga konkurransereglene. Vi skulle finne 5 jellybeans, ikke spise hele paien. Som assistant coach Bradford sa til meg:"You're not a search and rescue guy, you're a destroyer." Vel talt. Det morsomme har derimot funnet sted etter denne paispisekonkurransen (elskernorsksammenslåingavord). Den siste uka har flere(15 ca om jeg skal gjette) kommet bort til meg og sagt "Awesome beard man, I just love it" og lignende. I dag var det til og med en som kom til meg på mall'et og sa det. Men historien stopper ikke her, etter min mening er dette den sykeste og feteste kommentaren jeg har fått på en stund. Da jeg var i garderoben etter en løpetur, kom en fyr jeg har snakket med såvidt i commons(spisehallen) bort til meg og sa:
"Hey, I had a dream about you last night. You shaved, and I woke up with tears in my eyes".
Jeg avslutter der jeg.

Winter arrival!

2008-12-15T19:55:00.006-06:00

Og så kom vinteren for fullt hit til midtvesten. Det har vært kaldt noen dager de siste ukene, som i -5,6 grader, men i helgen bestemte tydeligvis værgudene seg for at vi måtte få litt mer kulde. Kan ikke ta å holde det mer behagelig for løping. Neida, vi må gjøre det kaldt! Så da jeg våknet opp etter 5 timers søvn og hadde hangover på søndag morgen, var det -16 grader. Ikke nok med det, med "windchill" var det -36 grader. Dere kan tro jeg hadde en flott løpetur! Heldigvis løp vi bare mot vinden den første halvtimen, så de siste 50 minuttene av turen ble bra. Eller i alle fall utholdelige. Er så utrolig glad jeg kjøpte North Face jakken min i fjor ass, men selv med den fryser jeg når de verste vindkastene kommer. I dag våknet jeg opp av en som prøvde å starte bilen sin, som var særdeles lite samarbeidsvillig hørte det ut som. Han/hun, for å være politisk korrekt, prøvde 5 ganger på 40 min før hun/han ga opp. Skakke være lett.

Det er kanskje ikke så rart at bilen ikke ville ut på tur. I dag har vi hatt en makstemperatur på -20 grader, dog ikke så mye vind. Det føltes nesten "varmt" ut da vi løp i dag. Det mest fascinerende, som nesten gjør løpingen verdt det, er kombinasjonen av vind, pust, kulde og skjegg. Det kan ikke beskrives med annet en ett bilde. Så her kommer det. Håper dere alle har det fint. Nå er jeg ferdig med alle bortsett fra en final, og det ligger ann til 3 A'er og 1 B+. Kan si meg fornøyd med det. Men tilbake til saken. Halvard med isskjegg!

Vinnie Jones

2008-12-08T00:34:00.002-06:00

Verden kommer til Sioux Falls gitt! På torsdag var mr. Jones her i et barslagsmål på en pøb her i Sioux Falls. Har faktisk vært der.. Greit nok sted. Hadde nok vært mye morsommere der den kvelden, dog om man hadde klart å holde seg utenfor barfighten. Du skal være ganske tett i pappen for å knuse et ølglass i trynet på Vinnie Jones, som var det som angivelig skjedde. Snakk om selvmord i praksis.

Beardo

2008-12-06T19:29:00.003-06:00

Kom akkurat hjem fra løpetur. Eller løpetur og løpetur. En 20 min jogg. Litt vondt i foten etter baneøkt her om dagen, så takin' it easy. Men det går bra altså, foten er bare litt irritert på meg.
Men til poenget. Selv på denne lille tiden jeg tilbrakte ute i kulden, så iset skjegget mitt ganske greit. Fikk dessverre ikke tatt et bilde, det skal jeg forsøke å få gjort snart! Skjegget begynner også å gå meg på nervene, litt irriterende når maten setter seg fast der hele tiden(dere som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat er presisjonen selv når det gjelder å få maten i munnen). Men godt og varmt er det i alle fall. Det er deilig når det nå begynner å krype ned mot 15 minus.

Nå er vi også snart i finalsuka. Har både en kjemi- og matteprøve på mandag, før finalsene slår inn på torsdag. Men egentlig er det ikke så forferdelig, bare litt kompakt. I motsetning til i Norge har vi hatt prøver kontinuerlig, så er bare en vanlig prøve. Eller bare vanlig prøvelengde. Alstå en skoletime. Ganske digg å slippe den 8timern.

Håper alles eksamener har gått fint der hjemme! Og at alle har det bra da. Ellers er det stadig ikke for sent å "melde" seg på turen vår neste sommer.. Vi har allerede en med oss!

In da Huddle

2008-12-02T10:10:00.003-06:00

sNå sitter jeg i Huddle, Augies lille kafeteria/kaffebarish greie. Akkurat ferdig med historietimen og har levert inn min 10siderslange oppgave. Jævla fornøyd med å være ferdig. Historie er vel det faget som jeg har størst problem med å få god karakter i. Det derre at jeg ikke har engelsk som morsmål har visst noe med det å gjøre.

Nå er det bare litt over 2 uker til vi skal rocke sentrum scene med bigbang. Gleder meg som en liten unge! Hvis flyet blir forsinket, så ja.. Da krever jeg at noen i ledelsen går. Får være måte på, å ikke få folk hjem til riktig tid. Når det kommer til skjegget mitt, så begynner jeg å bli mektig lei. Men jeg skal holde ut, og vise alle for utrolig teit jeg egentlig ser ut nå:P Håper alle har det fint der hjemme, see ya soon.

Reise

2008-11-24T17:12:00.003-06:00

Det nærmer seg snart slutten på semesteret her, der har gått ganske fort forbi egentlig, men jeg gleder meg fortsatt til å se alle igjen. Vi lander 19.12 og blir over nyttår, flyet tilbake igjen går ikke før 5.januar, så alle som har planer mellom 19.12 og 5.1 bør se å få plass til et møte i alle fall med oss!

Ellers så skal forloveden min og jeg ut å reise etter endt skoleår neste mai. Vi slutter på skolen 22.mai, og flyet hjem går fra Los Angeles 16.juni! Så vi får en 3 uker lang roadtrip, som foreløpig inkluderer yellowstone nasjonalpark og Las Vegas. Noen som har noen forslag til andre destinasjoner vi bør stikke innom på turen?

View Larger Map

Så hvis det er noen som har lyst til å slenge seg på oss, så er det bare å ta kontakt!
Denne uken har vi thanksgivingbreak fra onsdag og ut uka, og alle drar hjem til familiene sine, noe som gjør det litt trist å være her. Men det er bare 1 måned til vi skal hjem! Ikke det engang. Og samtidig har vi fått opptill flere (for øyeblikket 2) invitasjoner til å bli med på thanksgiving dinner hos noen. Så får vi opplevd den delen av amerikansk kultur også. Hva med dere hjemme? Er det noe liv i sprettballen? Send noen mails a!

Halvard, gutten med altfor mye hår i trynet.

Vi leker ikke skjegg

2008-11-19T23:51:00.001-06:00

Mye tid

2008-11-15T01:07:00.002-06:00

Nå har vi vært ferdige med Cross-contry en uke, siden vi ikke kvalifiserte oss til nationals. Løp for første gang siden lørdag i dag, tror nesten det er den lengste frivillige pausen jeg har hatt. Utrolig hvor mye tid man får. Men bruker jeg det til noe konstruktivt? Nope. Mandag og tirsdag hadde jeg en 3timers napp etter skolen, og jammen fikk jeg ikke skvisa inn litt Family Guy også. Det ble litt øldrikking igjen mandag kveld.. Og torsdag. Jeg dyrker collegetilværelsen. Helt innaktiv har jeg ikke vært, det skal sies. Mandag spilte vi Amerikansk Fotball, ikke fullkontakt, men touch. Dvs, du stopper folk bare med å ta på dem. Fett som bare det, men var så støl på tirsdag at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Ellers ble det litt styrketrening og sånn, hadde ikke brukt bicepsen på en stund gitt, så den ble god og støl også.

Men i dag ble kriblingen i beina for uutholdelig. Så da ble det løpetur. Har begynt å bli litt småsyk, så får se hva helgen bringer, og så plager den venstre foten meg litt, begynner å minne litt om plantar fascitt, noe jeg definitivt ikke liker. Men jeg kommer meg nok over det.

I dag så vi Quantum of Solace, hva med dere hjemme? Så dere den 0.07 på colosseum som forrige gang? Med et supertragisk band som spilte bondmelodien over og over igjen sier du? Ikke det nei. Neivel. :P

Håper ellers alle har det bra, tiden her går fort, jeg gleder meg masse til å komme hjem til jul. Skal bli gøy å henge litt. Og jammen skal jeg ikke jobbe en dag på løplabbet og to også.

Når det gjelder det akademiske som du lurte på mamma, så går det veldig fint. Foreløpig ligger jeg på en A i government, matte og kjemi, og en B+ i historie (Sorry Pappa, men er nok ikke historiegeniet som deg:P)

Glad i dere alle. Dog ikke så mye som jeg elsker Ingerid.

Announcement

2008-11-10T10:05:00.002-06:00

Tada!

Ingerid og jeg er forlovet!

Tada end!

Og en ting til

2008-11-09T18:47:00.002-06:00

Så en t-skjorte med en morsom tekst her om dagen;

Cross-country - Finally a good use of golf courses.

Det er noen som vet hvordan de skal si det.

Kråss Kåntry

2008-11-09T18:32:00.002-06:00

I helgen løp vi regionals i Kearney, Nebraska. For å kvalifisere oss måtte vi være blant de 6 beste lagene, og vi hadde en relativt god sjanse til å avansere. Men sånn gikk det ikke. Murphys lov slo inn, alt som kan gå galt gikk galt, på verst mulig tidspunkt. I alle fall nesten alt. Matt B., Travis og jeg var de eneste på laget som gjorde nogenlunde akseptable løp, selv om vi på en perfekt dag skulle ha vært litt lenger oppe alle sammen. Forholdene var greie, opphold og sol, men kaldt. 5 grader eller noe, kanskje litt mindre. Vi løp på Kearney Country Club, løypa var ikke av de vanskeligste, men den hadde et par gode bakker som bet kraftig fra seg når du hadde 5,6 og 7 km i beina. Ikke noen rekreasjonsaktivitet å anbefale late folk. Cross country er bygd opp sånn at du får poeng for hvilken plassering du har, og de 5 første på laget teller. Lavest poengsum vinner, osv. Vanlgivis er det 8km løp, men når det kommer til mesterskap så hopper vi opp til 10 km, bare for å gjøre det litt ekstra morsomt. Jentene da? Nei, de løper fortsatt 6km.

Men tilbake til løpet. Selv ble jeg klokket inn på 33.43, en tid jeg er nogenlunde fornøyd med, da det er min første 10km og jeg ikke hadde forventet det helt store. Må ha litt flere km i beina før jeg kan hamle opp med de store gutta. Og selv om jeg løper i divisjon 2 her i junaiten, så er de store gutta (teknisk sett er de vel små, siden de er yngre enn meg) gode. Vinneren av løpet løp 30.49, og har også 1.48 på 800. Helt ok spredning. Ettersom vi ikke kvalifiserte oss så er vi ferdige med cross-country sesongen for i år. Litt vemodig, men også ganske deilig. Siden jeg kom hit har jeg kunnet sove ut 2 dager i fall break, that's it. Blir deilig å ikke måtte stå opp kl. 9 og 8 hver lørdag og søndag fremover. Jeg har alt i alt hatt en veldig god opplevelse med cross, det har forandret perspektivet mitt på 800/1500 også, 10 km er så forbanna langt, en eneste lang pinsel av kropp og sjæl.

Håper alle ellers har hatt en god helg, jeg har brukt søndagen til å jobbe meg ut av den trange hjælmen jeg pådro meg på festen i går kveld. Sånn går det når man ikke konsumerer noe med % i løpet av sesongen for så å hive i seg en hel del med % når det er over.

Det er ganske deilig..

2008-11-06T11:22:00.002-06:00

.. å kunne løpe i baris 5.november. Gjør ikke noe det liksom.

Yobama!

2008-11-04T22:22:00.002-06:00

Så da er det over! I skrivende stund ser vi John Mcain som gratulerer Barack Obama til president, han holder en tale det står stor respekt av, hele oppsamlingen av republikanere buet når han sa at han hadde ringt Obama for å gratulere han med seieren, men han hysjet dem ned og ba dem samarbeide og hjelpe den nye presidenten med å få landet på rett fot igjen. Det er fort gjort å si at dette er politisk korrektisme(om man kan sette sammen ordet sånn), men jeg synes det viser at han er en ærverdig mann.

Når det er sagt, er er det bare å feire Obama! Dette tror jeg blir bra! Nå sier de at han skal snakke for folkemengden i Chicago, bak skuddsikkert glass selvfølgelig, noen crazy folk kan det jo være der ute. Gleder meg til å høre talen, han er en utrolig god taler.

Valget her spiller en enorm rolle, og setter alle følelser i spill for folk her. Vi ser folk gråte av glede og hoppe opp og ned som duracellkaniner, er en helt annen virkelighet virker det som. Folk er glade i Norge liksom, men det tar ikke helt av alltid. Bortsett fra de som er på valgvake da. Her gjelder det alle. Jeg antar at 8 år med Bush har gjort folk relativt desperate:P.

De siste ukene har alle hager vært fulle av plakater for ditt og mot datt. En sak som har vært betydelig diskutert her, er det såkalte initiative 11. Det er for eller mot abort. Jepp, dere hørte rett, de vurderer faktisk å forby abort i Sør-Dakota. Heeelt sjukt. De prøvde seg for 4 år siden, da ble det stemt ned, og jeg har sett foreløpige polls som viser at 55% stemmer mot, og 45 %stemmer for. Heldigvis. Det er en helt annen sak her, man driver faktisk og diskuterer, det vi i Norge tar for gitt rett for kvinner. Det er "facsinerende" å se hvor mange som er totalt mot abort, og argumenterer at det gjelder liv og død, og at vi dreper små barn, og så videre. I Norge er dette personer som folk flest ikke ville assossiert seg med, type Ludvig Nessa, men her er det fullt normale, vanlige folk som er enige med meg i alt annet, bortsett fra religion og abort. Er faktisk venner med folk er med de meningene. Absurde tilstander.

Men tilbake til saken! Obama har vunnet! Amerika begynner å gå i riktig retning, bare dollaren kunne krype litt lavere igjen, blir alt bra:P. Jeg regner med at europa kommer til å være enige i at Amerikanerne har gjort et godt valg, for en gang skyld.

America, fuck yeah!

Og Kirsten - ikke for å gni det inn, men du skylder meg 1000 schpenn. (Sucker)(Glad i deg)

Plinga i havn

2008-11-03T20:25:00.002-06:00

Så i dag kom Ingerid tilbake til junaiten. Holdt et øyeblikk på å skrive hjem, men rettet meg fort. Deilig å ha henne tilbake, elsker deg masse pusami! Ellers begynner det å jobbe seg opp med lekser, prøver og annet. Det fascinerende er at hver eneste lærer tror at deres fag er det viktigste for deg, og at du da skal bruke mest tid på det. Som dere sikkert forstår, går det dårlig all over.

Til helgen skal vi løpe Regionals i Kearney, Nebraska. Problemet jeg hadde med leggen har helt gitt seg, så jeg er ready to go. Denne gangen kliner vil til med skikkelig distanse, 10 km er avstanden som skal hamres med piggsko. Gleder meg faktisk ganske mye, dog jeg vet at det kommer til å gjøre vondt fra 1km til mål. 7 av gutta får løpe, så vi har 3 utenfor(10 totalt på laget, for dere som er ekstremt dårlige i hoderegning). Austin, vår bestemann, er ute med skade dessverre, men vi er veldig sterke som lag, så vi skal sloss alt vi har (kan hende det blir stygt) for å komme videre. Kommer til å bli utrolig jevnt mellom oss, en skole som referes til som Metro, heter noe mer men kommer ikke på det, og new mexico highlands. Saken med de to skolen er at de i mine øyne jukser på jevnlig basis ettersom de holder til i høyden og får høydetrening hver eneste trening året gjennom. Snakk om forskjeller. Men skal vi gruse dem? Jepp, det skal vi.

Tiden har gått ufattelig fort her, er bare en og en halv måned igjen! Gleder meg som en unge til Big Bang konserten, det er kvelden den 19. når vi kommer hjem, så Mamma og Pappa, kan vi ha middag litt tidlig så vi får spist sammen? Må vorse også vett, selv om jet-lagget sikkert kommer til å gjøre at jeg blir full av å lukte på korken.

Håper ellers alle har det fint, mer bilder skal komme men må bare få lagt dem over på mac'en min,... som ruler gata! om det skulle være noen tvil om det.

Tjallabais

Test for folk som ikke har noe å gjøre

2008-11-03T10:49:00.000-06:00

Sjekk ut denne a

http://www.break.com/index/awareness-test.html

Skjegg

2008-10-28T23:49:00.002-05:00

Folket har talt, som man så ofte sier i slike sammenhenger. Resultatet på avstemningen er overveldende i favør skjeggvekst frem til jul. Hele 10 av 16 personer stemte for dette, en prosent som ville vakt oppsikt her i Usa om det hadde tilsvart valgdeltakelse. Så dere kan glede dere til å se meg som to øyne med hår både over og under når jeg lander på Gardermoen 19.12 den herrens år 2008. (Skal jeg være politisk korrekt bør jeg vel si etter vanlig tidsregning, men men)

Men nå er det på tide å forlate biblioteket. Greit å være hjemme før midnatt.

Skuff. Ikke som i klesskuff

2008-10-25T23:46:00.003-05:00

Følte meg helt fint til ca 3km i dag. Da sa leggen"nå vil jeg ha krampe" og så måtte jeg stoppe. Det irriterer meg så grenseløst at jeg ikke kan løpe fort. Men fikk heldigvis kjølt ned leggen ganske fort, var en iskald liten innsjø på golfbanen. Vi satser hardt på at det går over fort, og at jeg får løpe regional(her får bare de 7 beste på laget løpe, litt usikker på om jeg får plass nå som jeg ikke fikk fullført). Men vi ser fremover og håper på det beste!

Pannekake

2008-10-24T22:41:00.003-05:00

Jepp, har vært på løypa vi skal løpe i morgen. Skikkelig god og våt løype, og flat som en pannekake. Nesten som en bane med gress.

Håper du har det greit pusami. Takk for kondolasjonene Jon, skal sende dem videre til Ingerid, dog hun sikkert kommer til å lese det selv først.

Pusaborte

2008-10-24T17:50:00.002-05:00

Off. I dag morges, dvs 24.10, døde Målfrid, bestemoren til Ingerid. Selv om jeg bare har kjent henne i 3 år, var jeg veldig glad i henne. Og for Ingerid betydde hun utrolig mye, Ingerid vokste praktisk talt opp hos besteforeldrene sine. Ingerid er hjemme nå, synes det er ganske dritt, er ikke fullt så gøyalt alene i leiligheten om kvelden. Men nå er vi heldigvis I Aberdeen og skal løpe i morgen. Hjelper å få tankene på noe annet.
Jeg tenker masse på deg pusami. Synes du er sterk og kjempeflink, og gleder meg masse til du kommer hjem neste helg. Vi kan spise Indisk! Lover! Snakkes i morgen!

In da library

2008-10-23T21:38:00.005-05:00

Nå sitter jeg på biblioteket på Augie og leter etter kilder til reasearchproposalet mitt. Og hører på Bo Kaspers. Lenge siden jeg har hørt på dem gitt. Bra musikk for dere som ikke har oppdaget dette svenske bandet. Apropos musikk, hvis det er noen som har noen gode forslag til musikk som må høres på, så er jeg lutter øre. Har akkurat fått torrents til å fungere her, er en eller annen blokk på nettverket på Augie, som ikke lar deg laste ned torrent filer, men vi fiksa biffen, så nå flyter det fint.

Ellers humper og går det som vanlig. Høsten har inntatt byen, regn og guffent vær de siste dagene, men rett som det er har vi en eller to dager med 20 grader og sol. Er ganske deilig å kunne løpe i shorts i midten av oktober. Løp faktisk i baris i begynnelsen av oktober! Så det så!

Også har jeg fått Macen min! Og Ingerid har fått sin! Men hun er jo ikke her, så jeg velger å snakke om min. Den er sweeet! I begynnelsen var det ganske irriterende, ting spratt opp her og der, og den gjorde ikke som jeg ville. Men nå har jeg fått slengt på de instillingene jeg vil, lastet ned godsakene som gir futt i paien, fått fyr på sakene. Dere skjønner hvor jeg vil hen. Den er skikkelig snasen. Men skal ikke plage der mer med det, her er derimot et album fra turen til Black Hills i helgen.

Trykk her for bilder

Til helgen er det Cross-Country igjen, leggene mine har slitt siden forrige løp, men de virker så og si totalt restituerte nå. Vi får se hvordan det går!
Solong til neste gang vi snakkes!

Htook Out

Black Hills again.

2008-10-18T22:14:00.007-05:00

Nå er vi i Black Hills igjen, denne gangen med de internasjonale studentene. Så crazy horse mountain, mount rushmore og gikk opp på Harney Peak i dag, bilder kommer senere, for hakke med kabelen til kameraet. Too bad. Utsikten var like fin som sist jeg var der, utrolig nok, dog hadde vi bedre tid denne gangen, hang rundt på toppen en liten stund. Det mest imponerende i dag var definitivt Crazy Horse Mountain. Det er imotsetning til Mount Rushmore et privateid, og privatfinansiert fjell, som lages som hyllest til indianerstammene i området. Hele Black Hills tilhører nemlig indianerne, det er deres sacred land(teknisk sett så kan du jo si at hele USA tilhører indianerne om noen skulle ha lyst til å være pirkete). De ble til og med tilkjent denne retten av høyesterett i USA. Men får de landområdene sine tilbake? Neida. Uansett. statuen langt fra ferdig, de har såvidt gjort ferdig hodet, så det er nok en 40-50 år til de er ferdige med hele greia. Den er 4-5 ganger høyere en statue of liberty. Det sier litt. Hele Mount Rushmore får plass der hodet hans er, og Mt. Rushmore er ikke akkurat noe du kan putte i lomma. Dere kan se en gravemaskin til høyre i bildet sånn målestokkmessig..

I skrivende stund er jeg hjemme i Sioux Falls igjen. Slang på et bilde her, skal prøve å få til et eller annet nettalbum der jeg kan slenge opp mengder av fargefulle, levende bilder av livet her og turen og sånn.

Bestemoren til Ingerid er døende. Det vil si, hun har ligget på sykehuset en god stund, men nå har det gått utfor, og hun vil mest sannsynlig ikke overleve. Derfor må Pusami dra hjem til Norge i morgen kveld. Off. Det går innpå meg også, har blitt ganske godt kjent med Målfrid de årene Ingerid og jeg har vært sammen. Det bare går ikke for meg å dra hjem også. Det suger med å være så langt borte.

See ya

Mac

2008-10-16T20:52:00.003-05:00

Jepp! Da har jeg svidd av en del dollar paa et stykke teknologi som kommer til aa vaere utdatert om noen aar. Dersom jeg er heldig. Jeg velger aa se paa det som at jeg hjelper den amerikanske okonomien. Jeg driver saa og si veldedighet her. Fantastisk hvordan det fungerer dere!

Barry Gibb

2008-10-12T23:13:00.007-05:00

Etter 5-6 uker med barbérstreik, har jeg fått høre at jeg ligner på Barry Gibb

Her er foto av oss begge, døm selv

Kanskje ikke som to dråper vann, men det kommer seg. En litt bedre pose, og litt mer hår på toppen, så er vi der.

Augustana Vikings!

2008-10-11T20:22:00.006-05:00

I helgen løp jeg ikke løp, på grunn av leggene mine, men de blir stadig bedre. Turte bare ikke løpe, ettersom jeg da antakeligvis ville vært ute resten av sesongen. Men om to uker! Da blir det stas!
Uansett. Jeg var allikevel med ned til meet'et, ettersom det er der vi har regionsuttaket vår. Det vil si: skolene er delt inn i regions, og for å komme til nationals, må man kvalifisere seg på regionalstevnet. Vi er akkkurat i vippeland til å komme videre, så å kjenne løypa er kritisk. Neste gang vi er der skal vi løpe 10 km, gleder meg masse (må være positiv:D). Løypa er egentlig ganske grei, et par bratte oppoverbakker (og en skikkelig bratt nedover bakke), men ellers jevnt over slake opp/ned bakker og flate strekker. Perfekt å (halvard) Lange ut på. haha. Men nok får nå, nå skal vi sjekke ut byens barfasiliteter. Alright.( Quagmire style)
Her er forresten teamcheeret vårt! Blir helt sykt hypet opp av det, noe jeg synes vi skal innføre før stevner hjemme. Hvor kult hadde ikke det vært?

Woho (som i song 2 av Blur)

2008-10-09T13:28:00.001-05:00

Pusa mi fikk A+ på prøva si! Let's Party!

Alarm go to hell

2008-10-07T11:34:00.003-05:00

I gaar gikk brannalarmen av kl 4.30 om morgenen. Ta det med ro, var falsk alarm, men herregud sa irriterende. Vaaknet, saa meg rundt og var sikker paa at lyden kom utenifra, ikke fra leilighetskomplekset vaart, saa la meg til a sove videre. Det vil si, la puta over hodet, var saa jaevlig noisy. Meen slutter lyden? Neida. Heldigvis var Ingerid litt mer oppmerksom enn meg, saa hun var sikker paa at det kom fra huset. Saa da slang vi paa oss noen filler, og etter 7-8 minutter etter alarmen gikk av, var vi ute av huset. Og vi var de forste! Motte campus police i gangen, og brannvesenet utenfor. De andre kom ikke ut foer campus police hamret paa dorene og skrek "The fire alarm has gone of, evacuate the building!" Foerst da kom alle ut. Og en spurte om hun kunne la vaere aa gaa ut siden hun var syk. Iqsperre ass. Luktet ganske svidd i gangen, saa var noe, men vi fikk ikke vite hva, ble bare sent tilbake i bygningen etter et kvarter. Tydeligvis ikke noe alvorlig. Meeeen inenn da var jeg lys vaaken. Supert. Way taking my sleep.

Ellers hadde jeg akkurat matteprove, tror jeg gjorde det greit, var ferdig litt tidlig, noe maa jeg ha tatt feil paa:P Menmen. Vi faar se. Leggen min har vaert totalt herpa siden Roy Griak, saa har bare faatt loept langturer, ikke noe med noe kvalitet, men har faatt behandling paa det naa, og er mye bedre. ! Piggsko i 8km er ikke noen god ide tydeligvis. Har et meet til helgen, men er ikke sikker paa om jeg skal lope enna.

Men naa skal jeg spise! (Som en av trenerne koedder med "You're always eating Hal. Damn Norwegian") Pingle amerikanere. Naar det er buffet, saa er det buffet. Det skal lonne seg, saann er det bare.

Takk for Hilsen Hege og Morten! Haaper dere har det fint der hjemme ogsa!

En ting til! Vi kommer hjem til jul alle sammen! fredag 19.12 kl 10.00 om morgenen! Planene er forelopig a gaa paa BigBang konsert paa fredag kveld, blir sikkert blast bort av en ol. Join alle som kan!

Savner dere alle, Peace out

OG lillian! Gratulerer med dagen,
jeg er utrolig daarlig paa bursdager,
og at jeg er i USA, uten folk som kan
minne meg paa det, gjor det ikke noe bedre.

Griak aftermath

2008-10-02T00:22:00.004-05:00

Jeg har ett ord for det. Stive legger. Herregud så stive de har vært og fortsatt er. Skjønner hva du går gjennom hver eneste vinter Henky, og jeg lover nesten at jeg ikke skal tulle med det noen gang.

Å løpe cross-country her i junaiten for første gang var utrolig fett og ufattelig slitsomt. Forestill dere 250 løpere på en gressplen(i dette tilfellet var det en driving range, ettersom vi løp på golfbanen). Startskuddet går, og etter ca 250 meter er løypa 7-8 meter bred. Et vilt kaos de første 2km før folk begynte å merke kjøret, men så gikk det greit, i alle fall med tanke på folk:P Begynte å merke kjøret selv etter ca 4km, men hang med, og da det var 2 km igjen begynte jeg for alvor å ta igjen folk. GØY! Det var en skikkelig kul opplevelse og jeg gleder(og gruer meg, tror du jeg er gal eller) til neste race som er om 2 uker. Eller neste helg, dvs 10 dager ca nå da. Splittene mine med plasseringen min i parentes var
1km - 3.08(62) 3km - 9.41(60) 5km - 16.34 (74) 8km(mål) - 26.48.1 (45). Tok igjen nær 30 stk på de siste 2km! Jeg ble som sagt nummer 45 av 250 og nummer 4 på laget vårt. Veldig godt fornøyd med det, utifra treningene så hadde jeg forventet at jeg skulle sett ryggen av i alle fall 3-4 av de som så ryggen min i mål. Ting går bedre, håper at jeg kan fortsette treningsmessig som jeg har gjort gjennom hele vinteren.

Ellers har jeg det bra, at jeg skippet en dag på skolen pga cross gjorde at arbeidsmengden min jobbet seg opp noen hakk, ettersom jeg var flink og ikke gjorde noe lekser de to dagene jeg var borte. Det får være måte på, når man er på løpeeksursjon, er man på løpeeksursjon. Så nå sitter jeg her, kl 00.40, og blogger, etter å ha gjort ferdig mitt "Document Study" på et dokument av Aristoteles. Livet er herlig dere

Da braker det løs!

2008-09-25T21:58:00.007-05:00

I morgen drar vi til Minneapolis/St. Paul (twin cities)
Der skal vi løpe Griak Invitational(høres jævla fint ut med Invitational må jeg bare si).

Ellers står det bra til, driver å plundrer med tanker om å bli her og ta utdannelsen min her, isåfall må jeg gå da 3 år her på Augie, og så 3 år på university of Minnesota i Minneapolis. Da får jeg master. Det tar jo bare ett år lenger enn det ville tatt i Norge, når rett skal være rett, så vil jeg vel være ferdig akkurat samtidig, ettersom jeg må starte relativt fra scratch neste år om jeg velger å dra tilbake til Norge. Og så får jeg løpt masse da, liker virkelig opplegget de har her, skolelag og sånn, blir en litt annen liga når du kan ha 2 fulltidsansatt trenere, pluss støtteapparat, som bare er der for deg. Jeg klager ikke for å si det sånn! Treningen går fint, og foten gjør ikke for mye vondt selv om jeg ligger på 90 km i uka. Litt bekymret for hvordan det skal gå denne helgen, med åtte km i piggsko, men det er heldigvis på gress så jeg håper jeg overlever. Roy Griak er er hard løype har jeg blitt fortalt, ingen gedigne klatrestrekker i løpet av de 8000 meterne, men mer "bølgete" terreng, så det er vanskelig å få en rytme. Sies det i alle fall da. Vi skal nå se på det. Går inn med høy selvtilitt og stor fallhøyde, det er 300 i løpet, jeg håper å slå ett par hundre av dem. Tenk på det a, 300 stk på en linje, vi starter på en slette, så er det et par trehundremeter rett fram hvor vi slåss om posisjonering, alle væpnet med 9-15mm stålpigger. Brutalt!

Skolemessig humper det fremover, selv om jeg føler at jeg er som en litt for sliten marathonløper som henger bak resten av feltet etter 5km. Nesten i alle fall. Det er litt overdrevent, jeg greier meg, men er konstant følelse av at jeg ikke blir ferdig. Så fort jeg har gjort noe, så er det noe mer som skal gjøres. Og dessverre Torjus så er det nok 3 Halvard timer, ting tar tid her. Utrolig fett med band! Send meg bilder om du får noen av noen andre. Hvor mye ligger lønna på nå a, om jeg tør spørre?, Det blir vel ingen snyltetimer på GET lenger? Tidenes beste sidejobb, definitivt. Det var virkelig synd når vi fikk oppdrag ute på Lillestrøm. Det var leit gitt. Kø også sier du? Rushtidskø? Næmmen, har du sett!

Htook

2008-09-20T16:14:00.003-05:00

Haha! Nå har det blitt varmt igjen. Skikkelig varmt, så nå kan jeg skryte av det:P Vi har hatt 25-30 grader her siden tirsdag, og det ser ut til at det skal fortsette en liten stund. Sånn for å være typisk nordmann, må jeg klage litt på at det er litt for varmt. I alle fall for løpingen, men ellers er det utrolig digg. I kveld skal vi på sjekke ut en av kinoene her i byen(ja tenk, det er mer enn en, vi er ikke helt i ødemarken). Skolen spanderer, så vi tenkte å se Wall-e OG Hellboy 2.
Fyren på bildet heter Matt Heesch, en av dem som bor i huset. Og "fyren" på fanget hans er lagets maskot, som jeg for øyeblikket ikke helt husker navnet på. Var noe morsomt... Hmm..
Hvordan har dere det der hjemme? Noe nytt å fortelle om eller?

Calling calling sick

2008-09-19T10:25:00.003-05:00

Yo folks. Da var vi igang med forste sykdom. Eller forkjolelse. Eller du veit, tett og slimete og javlig og ikke noe spesielt goy. Sitter pa en av de mange datalabene naa og slapper av mellom timene. Takk for forsoket paa aa ringe i gar Henky og Kaja! Feel free to try again, mitt nummer er 605-370-8425. Bare aa slaa paa traden(vil nok vaere best aa ringe mellom 2 og 3 her), altsaa 9 og 10 om kvelden hos dere.. Hvis dere vil at noen skal ta telefonen da. Ellers er jeg endelig cleared av NCAA, tok sin tid, men jeg faar lope Roy Griak Invitational Cross Country Meet neste helg. 8km pur glede paa golfbane. Eeeeller helvete, kommer helt ann paa hvordan du ser det.

Beeer

2008-09-14T23:19:00.003-05:00

Så var vi ferdig med første fest. I går var vi på fest hos Pete, Matt, Nate, Brian og A.J. Fra nå refereres det bare til som Cross-Countryhuset/ Trackhuset. Uansett. Der var vi, med hjemmebrygget øl! Pete brygger som sagt, og i går var det første ølet ferdig, 25 gallon(ca 90 liter) med ren glede. Og godt var det! En av de bedre ølene jeg har smakt faktisk, overrasket ble jeg også. Når vi først er inne på øl, i går skulle vi bare nedom butikken , Hyvee, for å kjøpe oss noen små bayers. Her snakker du utvalg:

Rett og slett bare syyykt mye øl. Og dette var vistnok en nokså liten og ubetydelig øl-avdeling, ifølge lokale kilder. Hmm, kan bli ett spennende år. Tilbake til festen: den var en hyggelig affære, bortsett fra at jeg tapte i "quarters" (du spretter en mynt i bordet, mot shotglass, og treffer du oppi glasset kan du gi shot'et til noen. Var plutselig veldig populært å gi slikt til nordmannen).
Det som ikke var fullt så kult var langturen kl 08.00 i dag morges. Dog jeg ikkehadde hangover what so ever, ja var veldig overasket over det selv også. Men de 15 km gikk greit, ikke noe problem. Alt i alt går treningen veldig bra, fornøyd som få med det. Men nå må jeg nesten wrap-it-up her, må komme meg i køya her. Skal prøve å få postet litt oftere, men den totale arbeidsmengden her er bare overvelmende. Nå er det køya! Yiha!

Ps: og så har det vært digge løpetemperaturer her, for dere som lurer. Den siste uka har det vært 20-25 grader hele dagen. Enormt digg. I dag ble det selvfølgelig 12 grader, så hele poenget mitt om at det var så digg rant bort. Så da får det holde med en PS på det tema.

Comments

2008-09-14T11:23:00.002-05:00

Hallo på dere alle sammen, nå har jeg åpnet for at alle anonyme kan kommentere på bloggen. Så nå har dere ingen unnskyldning! Hahah! Håper alle der hjemme har det bra, mer fyll kommer utover dagen. Altså natten for dere.

Heartratethief

2008-09-07T21:51:00.003-05:00

Nå har skolen begynt ordentlig, og jeg merker at jeg har vært ute av systemet et par år. (Regner ikke med Uio som skole, der tok jeg det slækt. Heck, får si 3 år, NIH var ikke akkurat rocket science). Her er standarden en helt annet. Helt fra første dag fikk vi nok av lekser, tipper jeg i gjennomsnitt vil sitte 2-3 timer hver dag med lekser, i alle fall det jeg har fått høre fra de andre på laget. Puh. jaja. bare å få gode rutiner, eller hva? Byttet matteklasse også her om dagen, hadde math 151 byttet til 152. Altså vanskeligere. Skikkelig smart trekk merket jeg den første timen av den nye klassen. Neida er ikke så ille, men et lite hakk opp. Starter ca der vi sluttet på videregående, så skal nok overleve, dog undervisning på engelsk med en professor som snakker fortere enn jeg vanligvis gjør på norsk(til manges forargelse), ikke gjør saken noe bedre.

Ellers går treningen veldig bra! Hadde 54 miles denne uken(har lagt meg flat og prøver å forholde meg til det alle andre gjør. Blir litt sært å holde seg til km bare for prinsippet). Men 54 miles er sånn ca87 km. Og foreløpig har jeg bare hatt enkle økter... Trenerne er flinke til å passe på at jeg ikke tar i for kraftig med en gang, god kommunikasjon og ikke noe press på at jeg skal prestere med en gang, og derfor må peise på med 160 km i uka. Skikkelig digg! En annen konge ting er isbadet vårt. Ganske enkelt forklart er det en stor metallbalje med vann oppi som vi heller i store kvanta av is oppi før vi "hopper" oppi. Det er også en greie som blåser luft med høyt trykk ut, sånn at vannet ikke blir stillestående rundt deg og blir varmt. Gud forby det liksom. Vannet rekker meg ca midt på låret og er rundt 10-12 grader. (Var litt for gira på isen her om dagen, fikk det ned i 7-8. DET var litt for isete kan man si). Uansett, står i vannet i 10 min pluss, og jeg føler meg enormt mye bedre i beina dagen etter. Mot skaden min hjelper det også, greia i musklene får ikke satt seg. Kan anbefales på det sterkeste! Få Rune til å slenge inn noen sånne i garderoben på bislett gutta!

Ellers så glemte jeg polarpulsbeltet mitt i treningshallen der, og en på laget fant det, men han glemte det også i garderoben. Og så ble det tatt. Hvem faen trenger et pulsbelte til en RS800 klokke? Regner sannsynligheten som svært liten at en person som har en RS800 uten pulsbelte skal befinne seg i vårt treningsbygg i Sør-Dakota, akkurat når jeg glemte mitt der. Møkkamann!

Hvordan har folk det der hjemme a? Everything going ok? Ang. studietid her, er jeg litt frem og tilbake. Jeg er positivt innstilt på å bli her 3 år og så ta 2 år i enten New York eller Minneappolis for en Ingeniør grad. Da får jeg 2 bachelor-grader. For Augie har et liberal-arts basert utdanningsystem, dvs at man har en rekke generelle fag i tillegg til spesialiseringen. Så tar litt lenger tid. Men kommer sikkert til å savne studietiden når jeg begynner å jobbe, så er bare å dra det ut så langt jeg kan. Så kan jeg løpe også! Ey! Kommer tilbake på fremtidsplaner ved et senere tidspunkt tenker jeg, men foreløpig er ståa slik at jeg vurderer sterkt en grad her. Vi får se.

Temperaturer.... og XPERT! ARGH!

2008-09-02T23:10:00.007-05:00

Jepp. Det går innpå meg at Flashing Lights gjør det dårlig i ligaen. Sure, jeg har to seiere, 1 uavgjort og 2 tap, så er ikke katastrofe, men heck. Jeg ville slå BFG fana, og da merker jeg at jeg blir uvanlig mye irritert. (Ja, det er et spill bla bla bla. Men dette er viktig! Konkurranseinnstinket slår til for fullt, eller hva sier dere Henky og Marra? Dere er ikke fullt så godt humør om dere taper en xpert kamp vs. om dere vinner en eller hva?)

Anyways, det har blitt kal dere her, drastisk kaldere, og det over natten. Nå er det ca 16 grader om morgenen, liten kuldebølge, men det gjør treningen mye diggere. I går, som dere ser på bildet bak her, var det 95 Fahrenheit (35 grader) i skyggen kl halv to. Da jeg kom hjem kl 1 etter å ha drukket noen øl, var det 27. Tror dere at det er varmt å løpe eller?? Og sånn har det vært siden jeg kom hit. Jeg tok da selvfølgelig en joggetur kl 4, på veien bort blåste det, da var det holdbart. Men på veien hjem da jeg hadde vinden i ryggen trodde jeg at jeg skulle stryke med. Tror aldri jeg har svettet så mye som jeg har gjort her de siste ukene, selv ikke på treningsle ir med BUL gjennom årene. For her er det ingen sjø, så når det blåser, blåser det varmt. Fantastisk ikke sant?

I tillegg kommer solskinnet. Alt i alt gjør det de harde treningsøktene helt fantastisk harde. Hver tirsdag nå drar vi ut til et park/friområde kalt Big Sioux, der vi varmer opp, og så løper en runde på ca 2km 3 ganger, 3 min pause. Det eneste som suger med den runden, er at etter ca 1,2 km er det en bakke, og da snakker vi bratt og lang bakke. Tipper bakken i seg selv er ca 20 % av runden. Men høydeforskjellen er 80 meter. Forrige uke hadde vi denne runen og jeg trodde jeg skulle dø. Det var 32 grader, sol, og ja, det var ikke akkurat den dagen jeg følte jeg hadde en out-of-my-body-experience. Jeg stoppet opp i bakken etter to runder, med rundetidene 7.36 – 8,25. Ikke akkurat noe å slå i bordet med. Men i dag hadde jeg samme trening, og da ble det 7.17-7.19-7.11! Goddamn jeg var fornøyd! Det var perfekt løpevær, 20 grader, litt skydekke og en liten bris. OK, det er kanskje å overdrive, det blåste faktisk en del, men det får ikke ødelegge idyllen min:P

I morgen begynner skolen her, gleder meg litt, gruer meg litt. Blir digg å endelig komme igang, men kan ikke nekte for at det har vært digg å slække med trening, spising og læxing(hmm, ligner overraskende mye på hva jeg har gjort et par 3-4-5 dager i uka det siste året, merkelig sammentreff). Folka her er som sagt veldig hyggelige, tenkte jeg skulle begynne å introdusere noen. Dette er Pete, han er en langdistansefyr, bor i et hus med to andre på laget, Nate og Matt Heesch, og på fritiden brygger han øl. Han og de han brygger med kom faktisk på 3.plass i en nasjonal ølbryggerkonkurranse, selv om de sendte inn feil flaske. Og om 2 uker er det første ølet for høsten ferdig brygget, så da er det fest i huset, med 150 liter øl tilgjengelig. Sweeeeeeet(D). Henrik forstår den. Apropos Henky, må takke deg igjen for den fantastiske cden jeg fikk av deg (No Irony), er en av de bedre mixcdene på markedet vil jeg påstå, den spilles særdeles ofte i leiligheten her, på vår nyinnkjøpte stereo. Ellers håper jeg dere alle har det bra, jeg savner hjemme en del, men hadde jeg ikke gjort det hadde dere som jeg kaller venner(og selvfølgelig familien) gjort en særdeles dårlig jobb! Jeg skulle gjerne hatt mer input på hvordan dere har det der, føl dere frie til å sende meg oppdateringer eller bare meningsløst vissvass på mailen min! Og om dere ikke vet hva den er, er det halvardlange@gmail.com. Der er’n. Ute i det fri. Og nå er det sengetid, pool training kl 0700 i morgen. Jippikayyey!

NCAA - Not Clearing Anyone Association

2008-08-28T14:10:00.004-05:00

NCAA er litt vanskelige her. (NCAA er organisasjonen for college-idrett i USA). For at jeg skal få lov til å konkurrere for skolen må de være helt sikre på min amatørstatus, ettersom det er en liga for amatøridrett. Derfor måtte jeg fylle ut en haug av informasjon, masse skjema, og når jeg endelig var ferdig med å fylle ut dem, så var det jammen meg noen ekstra siden jeg var internasjonal student fra Norge. Men ikke nok med det, vi sendte inn alle skjemaene i går, og da fikk jeg mail tilbake:

1. Please clarify what you have been doing academically since graduating from high school in June 2005.
2.Please clarify what you have been doing athletically since graduating from high school in June 2005.
3.Why did you delay your collegiate enrollment until Fall 2008 after graduating high school in June 2005?
4. List all competitions, events, and time trials you participated in after 6/17/05. (please include the name, date, and location of each event). (Alle konkurranser, what da hell?)
5. For each event listed above, please indicate if the event was an indoor or an outdoor event. Also indicate whether the event was a track event or a cross country event.

Så som dere ser, det skal ikke være lett! Så nå sitter jeg og fyller ut det.

(For ordens skyld - NCAA står egentlig for National Collegiate Athletic Association)

Tillegg

2008-08-28T14:09:00.001-05:00

Angående den adressen,
ting som melkesjokolade fra freia er hjertelig velkommen over dammen=)

Xpert og andre ting

2008-08-26T10:37:00.005-05:00

Logget akkurat inn på xpert, og fant ut at jeg hadde fått kjøpt en 7'er spiss. Det var egentlig ganske digg, ettersom jeg bøy på en 6'er spiss, for 2,7 mill. Og så var han 24 år i tillegg. DIGG!!

(Xpert er et fotballmanagerspill på nett). Har forresten fått adresse, for dere som måtte være interessert i det. Med dagens moderne postvesen koster det sikkert en slikk og ingeting å sende post over dammen. Telefon er litt dyrere så den enkleste måten å kontakte meg på er nok Skype, skypenavnet mitt er Halvardlange. Skikkelig originalt!

Adressen er:

Halvard Lange

Augustana College Box 1215

2001 South Summit Ave.

Sioux Falls, SD 57197
USA

Ellers begynner det å nærme seg skolestart her. Var innom for å se på bøker i går, off, det kommer til å svi på pungen. Lurer på hvordan det blir jeg, med engelsk undervisning. Kan jo snakke engelsk, men å ha all undervisning, og i tillegg diskutere og whatever på engelsk blir en utfordring. Men det er vel en av grunnene til at jeg er her også da. Lære å snakke dette språket skikkelig. Nå er det bare to dager til Ingerid kommer, det blir sykt digg. Og apropos Ingerid, hun har bursdag i dag!

GRATULERER MED DAGEN PUSAMI!!

Back From Black! (Hills)

2008-08-23T13:11:00.002-05:00

Vi stod opp 6.00 i da vi skulle dra fra BH, og løp 6.15. Off, det var hardt, men måtte til for at vi skulle komme hjem i nogenlunde akseptabel tid. Turen tilbake var egentlig ikke så ille, leste ”Snømannen” hele veien så tiden gikk egentlig ganske fort. En ting som kanskje var det kjipeste med campen var at vi ikke fikk med oss noe OL, hørte Usain Insane Bolt løp inn til enda en ny verdensrekord. Sick man. Sick. Gutten er ute av kontroll. Og han er like gammel som meg.Hadde vært noe det, eller hva? Menmen trives med mellomdistanse. Henrik persa på NG, og det fortjente han mest av alle jeg kjenner som løper.

Akkurat ferdig med ukens hardeste trening(workout-det er det de kaller intervall/tempo/harde økter. Alt annet går under long runs). Workoutens navn har det treffende navnet "Torment". Den består av 5 minutter hard, 5 minutter jevn fart, 5 min hard, 5 min jevn, 10 min hard, 5 min jevn, 5 min hard. (siden det er rett etter sesongen her hadde jeg litt kortere, 7 min hard-ikke 10, så 4 min jevn og så ferdig). Men hardt er det. jevn er 4.20 fart, mens hard er 3.20 fart og raskere. God trening for å si det sånn. Ellers er det ikke mye som står på her, skal til kjøpesenteret etterpå og svi av litt cash. Ganske lett er det faktisk også:P
Og så tapte jeg i xpert og det irriterer meg noe sinnsykt. Mer sjanser begge kamper, men 1 uavgjort og 1 tap. Arrrgh! ahh.

Harney Peak(7245ft) og andre store fjell

2008-08-21T17:12:00.004-05:00

Harney Peak var hardt, men det var verdt det. Det er det høyeste fjellet mellom Rocky Mountains og alpene, og ettersom hele South Dakota er flatt, er utsikten utrolig. Men det var bratt. På slutten var det bare å komme seg opp de siste trappetrinnene til tårnet, hadde melkesyre opp til ørene. Etter nedturen (som relativt smertefritt) var det svømming i innsjøen nederst, relativt kjølig, men det gjorde ikke noe, det er ca 30 grader her kl 11 hver dag uansett, så litt avkjøling var digg.

Vi har core-trening hver eneste dag her(core er altså mage, hofte osv, ), merker at jeg burde ha trent mer mage i sommer, it hurts man. Men jeg lever fortsatt, kommer til å bli sterk som en okse. Etter coretreningen og middag, bar det av gårde til Mount Rushmore. Imponerende greier, men trodde nesten det skulle vært større enn det var. Ikke misforstå, det er stort, men fortsatt.. Siden jeg ikke har kameraet mitt her, det er på reparasjon i Norge, måtte jeg ty til mobilkamera og et engangskamera. Tror du jeg følte meg som turist eller? :P

I morgen skal vi tilbake, egentlig helt ok. Har vært konge vær her, regnet hele forrige uken før vi kom har vi fått høre. I kveld var det et sykt "lynshow" om du kan kalle det det. Ikke noe regn, bare enormt mange og store lyn. Fett! Og så er jeg nesten ferdig med "Snømannen" av Jo Nesbø, dere som ikke har lest den, get on with it. Genial serie Jo Nesbø har laget med Harry Hole.

Htook out

Black Hills!

2008-08-21T16:46:00.003-05:00

5 timer i en van, stapfull van, 31 grader ute, og ikke skikkelig aircondition. Det var sånn turen hit til Black Hills var. Så egentlig ganske bra. Fikk se ganske mye av Sør-Dakotas landskap, og det kan lett beskrives med ett ord: Flatt. Åkre på åkre, så langt du kan se, og veldig rette veier. Avstanden hit er vel ca 380 miles, litt over 600 km, og vi er nå ca 5 miles fra Mount Rushmore. Vi skal til Mount Rushmore i morgen, men siden jeg ikke får internett her så får dere lese alt sammen når jeg får det ut på bloggen. Som sagt, skal til Mount Rushmore, blir sikkert spennende, men jeg skal dra dit en gang til når Ingerid kommer over, da drar alle nye studenter dit. Gleder meg mye mer til det egentlig, for savner deg som en gal pusami<3

Cross-Country laget er skikkelig bra teammessig. Hele formålet med campen er å få gruppa sammen, noe som føreløpig ser ut til å fungere fint. Spilte bordtennis i går(Yey!), og i dag, og vil sikkert gjøre det i morgen. Etter morgenøkten hadde vi en skikkelig runde amerikansk fotball, bare ”touch” da, så ingen skikkelige taklinger. Men jeg løp som f, og ble skikkelig kjørt. Vi er på 4500 ft, ca 1500 meter, så høydeeffekten er merkbar, morgenturen var relativt mye roligere, og like slitsom. I morgen skal vi opp til ”Harney Peak”,( we’re going on the Harney Peak run, yeah!), som Coachen, Tracy Hellman sier det. Det er, tror jeg, 350 høydemeter stigning, på 4,5 km, vi får se, det blir spennende.

Nå er det middag her, freshmans lager den. Egentlig skulle vi tre norske også har joinet, siden det er første gangen vår, men siden det er så mange freshmen her, joiner vi sophomoresene i morgen.

(Publisert i ettertid da vi ikke hadde internett.. )

Ting og tang

2008-08-17T09:24:00.013-05:00

Langtur hver søndag morgen. Off. Det er rutinen. Vanligvis skal vi ha turen kl 08.00 hver søndag morgen, men i dag hadde vi den 07.00 fordi vi skal til black hills på treningsleir senere i dag. Gutta løper ganske mye fortere enn jeg er vant til, spesielt om morgenen, men det blir vel en vanesak etterhvert. Vi snakker rundt 7.20 på milen, ca 4.30 tempo og nedover da, som vanlig rolig langtur. Menmen! Det ordner seg!

Leiligheten Ingerid og jeg skal bo i er helt ok standard, dog veldig mye bedre enn dormene som de andre studentene bor på. De har bare et rom, ca 10 kvadrat tipper jeg, men to senger litt gulvplass, to skap og to pulter. Do og dusj er felles i gangen. Vi har derimot en stue, et kjøkken, et soverom, et studierom og eget bad alt fullt møblert. Dere ser bilder på siden her. Den ligger i kjelleren, SKEPTISK var jeg først, men er bare den nederste meteren som er under bakkenivå, så er ikke noe stress.

En del ting som må kjøpes inn allikevel, men med prisene og utvalget her skal ikke det være noe problem. Vi var på Wall-Mart i går, det er så utrolig mye av alt sammen. Du blir helt forvirret. Skulle ha sjampo, finner avdelingen, og har da 5 hyllerader å velge mellom. Sånn var det for alt annet også.

Treningsanlegget her er skikkelig bra, dog vi må reise ca 3km til banen, fordi de akkurat dette året holder på å bygge sin egen nye stadion. Konge underlag i parker som ligger ca 2km fra campus, og så kjører vi ofte, i alle fall nå før skolen begynner, til områder der det er bra å løpe. Så skader skal jeg nok greie å unngå. I tillegg har vi to egne isbad for beina, som vi bruker etter hver trening, så fasilitetene er det ikke mulig å klage på, hadde vært kult om vi hadde like bra apparat i Norge som de har her. Men nå må jeg lukke innlegget for i dag, vi skal nemlig dra til Black Hills om litt under en time, så hadetfint til neste gang, blir nok en liten stund da USA ikke er så utviklet på internettområdet som indre Oslo.

Htook Out

Sioux Falls calling

2008-08-15T22:32:00.004-05:00

Sånn, da var jeg på nettet. Etter 1. døgnet i Sioux Falls er jeg skikkelig positiv, virker som et dritbra sted, og masse hyggelige folk på cross country laget. De aller fleste på cross country laget løper også track, men 400-800 folkene de løper ikke cross om høsten, så har ikke møtt alle ennå. Ellers så skal jeg delta på en del cross country meets, hver av dem på 8km, pluss to NCAA ,som er ligaen for colleges, cross country meets på 10 km. Kan bli veldig interessant!

Siste delen av reisen, fra Chicago til Sioux Falls, gikk forbanna fort, ettersom jeg slukket i det øyeblikket jeg satt meg ned i flysetet. Lenge siden jeg har vært så trøtt, 26-27 timer uten særlig søvn er ikke å anbefale. Bombe ikke sant? Var så sykt digg å legge seg i leiligheten(har tatt bilder med mobilen, kommer senere), sov som ei alke. Har så utrolig mye å fortelle om, men ettersom jeg skal ha trening kl 9 i morgen, og er ganske sliten, må det vente. Lover at jeg skal oppdatere som en gud i løpet av de nærmeste dagene.

Leses plutselig!

Htook

Arrival USA

2008-08-14T18:55:00.004-05:00

Da er vi i Chicago. US immigration er stress. Først må du stå en time i kø, så kommer en eller annen immigration officer og sier at du kan gå bort til den andre luken, men når du kommer dit får du kjeft fordi du gikk dit, for den var vist bare for US Citizens. Og de forstår søren ikke at det er en av dem som har sendt deg bort dit. Toppers! Men det gikk da bra, sjekket meg rett videre, tok airportmetroen, gjennom enda en sikkerhetskontroll,hvor jeg måtte ta av meg sko også, og så er jeg her.

Vært på reisefot i 22 timer nå, og spist to ganger på mcern allerede(Koster $6 for bigmacmenu så kan se at det er fristende for enkelte:P), jeg ser på det som et forsøk på å tilvenne meg landets spisevaner. Flyplassen her i Chicago er som en vanlig norsk en, bare med masse feite folk. Kall meg gjerne fordomsfull, men herregud, må da gå ann å ha litt selvdisiplin.

Og så har jeg nesten lest ut "Menn som hater kvinner" av Stieg Larsson, kongebok som du sa Henrik. Kjipt jeg ikke har de 2 andre, ta dem med a Ingerid! Jeg, og senere vi da, ligger 7 timer bak dere i Norge, så vet dere det. Ellers skal jeg prøve å få tatt noen bilder av leiligheten når jeg får den, og stedet, så dere kan se litt hvordan det er. Akkurat nå gleder jeg meg mest til å sove. Blir sykt digg.

Htook Out

Waiting in Amsterdam

2008-08-14T07:48:00.004-05:00

Ja, da var 6 timer, nesten 7 faktisk, gått her i Amsterdam.

Folk står i stinn brakke i kø, mens ett fåtall smarte(inkludert meg) sitter og slapper av til køen er borte og vi kan gå rett inn. Flyet vi skal ta ser du her, plass til en del folk, så boarding tar sjukt lang tid. I tillegg har de en ekstra sikkerhetskontroll på gaten som alle må igjennom, kjempestas. Blir sikkert plukket ut av køen, det ble jeg siste jeg var her på schiphol og skulle til USA. 17 gutt vett, sikkert storsmugler.

Uansett, nå er det off and away til uniten, gleder meg masse! men er også en del gruff, synd jeg ikke har ali kaffe. "ha ha ha". Type en smule overtrøtt nå, så jeg avslutter her før jeg går mer på trynet.
Snakkes på andre siden av dammen.

Htook

Away we go

2008-08-14T02:09:00.001-05:00

Ja, da er jeg avgårde. Til USA. Så da tenkte jeg at å opprette en blogg var fett når du ikke har noe som helst å gjøre på schiphol i 6 timer. Og så kan jo folk følge med. Uansett, da er jeg avgårde, har sovet særdeles godt, men særdeles kort, og er egentlig ganske trøtt, men ikke sånn trøtt at jeg får sove. I forigårs hadde vi en heidundranes hadetfest, og jeg er imponert over hvor mange som faktisk dro den helt ut på en tirsdag. Takk for at dere kom alle sammen! Spesielt må jeg si meg imponert over Vibeckes hardhet på flaske(dog før hun forsvant ut av festen på et tidlig tidspunkt). Det boblet faktisk da du drakk av rom-en.

Jeg sov bare 6 timer før det var opp og vaske leiligheten etter festen. Skikkelig moro. Fin og slapp dag egentlig, ganske dritt å forlate kollektivet vårt, har hatt det utrolig fett der dette året. Kommer til å savne stein, saks, papir om spising av ymse ting. Haha, kris som spiser spesielt, det er det beste. Men men, vi har det på video.

I går kveld spiste jeg da hadetmiddag hos mamma og pappa, og så kjørte jeg Ingerid hjem(kommer til å savne deg masse pusa, men jeg gleder meg stort til om 2 uker). Så pacific blue med søsteren min, og litt på achmed the dead terrorist på youtube. Utrolig bra! Så bar den korte, gode søvnen jeg snakket om, fra 1 til 3.15. Off. Var helt ødelagt, men kom meg da avgårde, sov 1 time på flyet, nå sitter jeg på schiphol og hører på de irriterende "mr hansen, please report to gate 34 for boarding.. You are delaying the flight, please come now" i en morsom dutch-engelsk, som får meg til å tenke på "I'm your fascha"

Nå er det bare 5 timer igjen til boarding her i amsterdam. Kommer til å savne alle hjemme jævlig mye for å si det sånn. Blir ganske rart å ikke ha vennegjengen der. (jaja, sentimental bullshit, men sånn er det, er ikke helt upåvirket av å reise fra alle sammen). Så take care, så snakkes vi snart, oppdateringer kommer plutselig!

Htook

PS: og det at jeg drar betyr ikke at det blir noe letter å slå meg i xpert. Bare så det er sagt.